Oersted

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Oersted eller Ørsted (forkortet Oe) er en enhet for magnetfelt (også kjent som magnetfeltstyrke eller intensitet) i CGS-systemet for enheter. Enheten er definert som 1000/4π (≈79,5774715) ampere per meter fluksbane i SI-systemet.[1][2][3][4][5] Oersted er nært knyttet til enheten gauss, CGS-enheten for magnetisk induksjon eller magnetfelt. I vakuum er 1 G = 1 Oe, mens forholdet i et medium med permeabilitet \mu blir G = \mu Oe. En oersted er også lik en magnetomotorisk kraft (mmf) på 1 gilbert per centimeter fluksbane.

Enheten ble etablert av IEC i 1930[6] til ære for Hans Christian Ørsted, som oppdaget elektromagnetismen i 1820. Fra Standard Handbook of Electrical Engineers; «Den er en magnetisk størrelssesvektor for et punkt i et magnetfelt som måler evnen elektriske strømmer eller magnetiske legemer har til å produsere magnetisk induksjon i et visst punkt»

H(\mbox{oersted})\approx\frac{79,5774715I} {l}

  • I SI-systemet er 1 gilbert = 10/4π ampereviklinger = ca 0,7958 amperevikling.
  • Den lagrede energien i en magnet, kalt magnetytelsesevne, eller «magnetisk energiprodukt», er typisk målt i enheten megagauss-oersted (MGOe). Enheten MGOe er lik megajoule per kubikkmeter.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen er omarbeidet fra artikkelen på Wikipedia på nynorsk som bygger på den engelske artikkelen per 9. februar 2009.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Magnetic Conversion Factors
  2. ^ EMF Fundamentals
  3. ^ oersted@Everything2.com
  4. ^ Derived CGS Units with Special Names
  5. ^ Homework please help!? - Yahoo! Answers
  6. ^ http://www.iec.ch/about/history/ IEC history