Ørsted (enhet)
Ørsted (symbol Oe) er en enhet for magnetfelt (også kjent som magnetfeltstyrke eller intensitet) i CGS-systemet for enheter. Den ble først benyttet i det elektromagnetiske målesystemet og er definert som 1000/4π (≈79,5774715) ampere per meter fluksbane i SI-systemet.[1][2][3][4][5] Ørsted er nært knyttet til enheten gauss, CGS-enheten for magnetisk induksjon eller magnetfelt. I vakuum er 1 G = 1 Oe, mens forholdet i et medium med permeabilitet blir G = Oe. En ørsted er også lik en magnetomotorisk kraft (mmf) på 1 gilbert per centimeter fluksbane.
Enheten ble etablert av IEC i 1930[6] til ære for Hans Christian Ørsted som oppdaget elektromagnetismen i 1820. Fra Standard Handbook of Electrical Engineers; «Den er en magnetisk størrelssesvektor for et punkt i et magnetfelt som måler evnen elektriske strømmer eller magnetiske legemer har til å produsere magnetisk induksjon i et visst punkt»
- I SI-systemet er 1 gilbert = 10/4π ampereviklinger = ca 0,7958 amperevikling.
- Den lagrede energien i en magnet, kalt magnetytelsesevne, eller «magnetisk energiprodukt», er typisk målt i enheten megagauss-ørsted (MGOe). Enheten MGOe er lik megajoule per kubikkmeter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Magnetic Conversion Factors
- ^ EMF Fundamentals Arkivert 7. april 2008 hos Wayback Machine.
- ^ oersted@Everything2.com
- ^ Derived CGS Units with Special Names
- ^ Homework please help!? - Yahoo! Answers
- ^ http://www.iec.ch/about/history/ Arkivert 21. mai 2019 hos Wayback Machine. IEC history