Hindring og motarbeiding av offentlige myndigheter og rettsvesenet

Hindring og motarbeiding av offentlige myndigheter og rettsvesenet er straffbart i de fleste land. Det vil således være straffbart å legge hindringer i veien for, eller motarbeide såvel forvaltningens som politiets og domstolenes arbeid. Det offentliges hindring av borgernes atkomst til sin rett, kalles rettsfornektelse.

Norsk rett[rediger | rediger kilde]

De aktuelle norske straffereglene finnes i straffeloven kapittel 19, kalt «Vern av offentlig myndighet og tilliten til den». Kapitlet inneholder straffebestemmelser knyttet til valg, herunder stemmekjøp, påvirkning av stemmegivning, uberettiget valgdeltakelse, stemmesalg og påvirkning av valgresultatet. Det er også straffbart å utøve vold mot, hindre eller fremsette trusler mot offentlig tjenestemann. Videre har kapitlet strafferegler for motarbeiding av rettsvesenet, bevispåvirkning og unndragning av straff. Det er straffbart ikke å identifisere seg overfor offentlig tjenestemann, og å misbruke uniform, yrkestittel og internasjonale kjennetegn.^[1]

Straffelovens kapittel 19 inneholder også straffebud mot å utøve et yrke uten nødvendig autorisasjon. Det er straffbart å bryte et oppholds- og kontaktforbud, og det er ulovlig og straffbart å hindre tvangsfullbyrdelse og å krenke en rettsavgjørelse. Tjenestefeil begått av offentlig tjenestemann kan medføre straff, det samme gjelder overtredelse av offentlig forbud mot ferdsel. Endelig inneholder kapitlet straffebestemmelsen mot tortur utført av offentlig tjenestemann.^[1]

Amerikansk rett[rediger | rediger kilde]

Obstruction of justice (omtrent «hindring av rettsutøvelse») er i amerikansk jurisdiksjon et lovbrudd som består i å hindre myndighetene eller domstolen adgang til å drive retten i gjennom.

Vanligvis legges det fram påstand om obstruction når en person (mistenkte selv unntatt) under utspørring framsetter usannheter for etterforskerne. Vanligvis er det offentlige tjenestemenn som får mistanke om obstruction mot seg, som dommere, aktorer, statsadvokater og valgte representanter.

Konkrete saker

Den sannsynligvis best kjente saken er Watergate-skandalen. Under presidentvalget i USA 1972 ble den sittende presidenten Richard Nixon etterforsket for beskyldninger om å ha dekket over det faktum at valgkamporganisasjonen hans brukte skitne metoder mot demokratenes presidentkandidat. Det er fremdeles uklart om Nixon kjente til innbruddet i Watergate-kvartalet på forhånd, men han fikk i det minste kjennskap til det etterpå, og betalte de involverte for å tie stille.

I mars 2007 ble visepresidentens rådgiver, Lewis Libby, dømt for obstruction of justice for sin rolle under etterforskningen av en lekkasje som blåste identiteten til CIA-agenten Valerie Plame. Saken har fått navnet «Plamegate».