Hopp til innhold

Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand
Forfatter(e)Leonard Peikoff
SpråkEngelsk
Utgitt1991
OriginalutgaveDesember 1991
ForlagDutton
Sider493 (første utgave)
OCLC23647748

Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand er en bok fra 1991 skrevet av Leonard Peikoff som omhandler ideologien til hans mentor Ayn Rand. Peikoff beskriver den som «den første omfattende erklæringen» av Rands objektivistiske filosofi.[1] Boken baserer seg på en serie med foredrag som Peikoff holdt i 1976, og som Rand offentlig bifalt. Peikoff hevder at kun Rand var kvalifisert til å skrive den absolutte erklæringen av hennes filosofiske system, og at boken skulle bli ansett som en interpretasjon «av hennes beste lærling og utvalgte arving».[2] Boken er bind nr. seks i «Ayn Rand Library»-serien redigert av Peikoff.

Boken er inndelt i tolv kapitler. De første fem kapitlene dekker Rands syn på metafysikk og epistemologi, som hun anså som filosofiens grunnleggende grener. De resterende kapitlene omhandler Rands syn på etikk, politisk filosofi og estetikk. Hun mente selv at disse feltene var avstammet fra metafysikk og epistemologi.[3] En epilog titulert «The Duel between Plato and Aristotle» diskuterer objektivismens historiefilosofi.

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand ble godt mottatt av mange av Peikoffs objektivist-meningsfeller, som mente at den var en omfattende presentasjon av Rands filosofi. I en anmeldelse for objektivist-tidsskriftet The Intellectual Activist skrev Harry Binswanger at boken ga det «første systematiske faglitterære inntrykket» av objektivisme, og sa at den var fylt med «mange gnistrende ideer, elegante formuleringer og storslåtte overblikk».[4] I en avhandling som forsvarte Rands etikk kalte filosofen Tara Smith Peikoffs bok «en autoritativ kilde til [Rands] synspunkter».[5] Edward W. Younkins skrev i sin bok Champions of a Free Society at Rands ideologi ble «autoritativt beskrevet og systematisk forklart» av Peikoff.[6] Den ikke-objektivistiske Rand-forskeren Mimi Reisel Gladstein skrev i The New Ayn Rand Companion: «den som ønsker seg et omfattende overblikk over ortodoks objektivisme slik den har utviklet seg siden Rands død bør starte med Peikoffs bok».[7]

Peikoffs «ortodokse» tilnærming til Rands ideer har mottatt kritikk. Rand-forskeren Chris Matthew Sciabarra kalte Peikoffs tilnærming «ukritisk».[8] Den ikke-ortodokse objektivist-filosofen David Kelley skrev at Peikoffs introduksjon til boken var basert på fadeser.[9] I en anmeldelse for Library Journal kalte filosofen Leslie Armour Peikoff en «autorisert evangelist» og «offisiell fremviser» som var for «bundet til Rands ord» til å kunne skrive et godt forsvar for hennes ideologi.[10]

Andre anmeldere kritiserte innholdet i Peikoffs synspunkter, ikke bare ortodoksheten ved hans tolkning av Rand. Den libertarianske skribenten David Ramsay Steele kalte Peikoffs anstrengelser «skjødesløse» og fylt med standpunkter som var «feilaktige, tomme eller banale».[11] Filosofen Henry B. Veatch skrev at Peikoff burde ha «fulgt bedre med på samtidig akademisk filosofi», istedenfor å «kun dytte akademisk etikk til side».[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Peikoff (1991), xiii.
  2. ^ Peikoff (1991), xiv–xv.
  3. ^ Smith, Tara (2005). «Peikoff, Sylvan Leonard (1933- )». I: Shook, John R. The Dictionary of Modern American Philosophers. London: Thoemmes Continuum, bd. 4, s. 1889. ISBN 1-84371-037-4. OCLC 53388453.
  4. ^ Binswanger, Harry (november 1991). «Book Review: Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand». The Intellectual Activist, bd. 5, nr. 7, s. 4–5. Sitat: «full, systematic, non-fiction expression» og «many electrifying ideas, elegant formulations, and majestic overviews».
  5. ^ Smith, Tara (2006). Ayn Rand's Normative Ethics: The Virtuous Egoist. New York: Cambridge University Press, s. 6. ISBN 0-521-86050-4. OCLC 60971741. Sitat: «...an authoritative source of [Rand's] views».
  6. ^ Younkins, Edward W. (2007). Champions of a Free Society: Ideas of Capitalism's Philosophers and Economists. Lanham, Maryland: Lexington Books, s. 201. ISBN 0-7391-2647-4. OCLC 228676591. Sitat: «...authoritatively described and systematically explained».
  7. ^ Gladstein, Mimi Reisel (1999). The New Ayn Rand Companion. Westport, Connecticut: Greenwood Press, s. 105. ISBN 0-313-30321-5. OCLC 40359365. Sitat: «The reader who wants a comprehensive view of orthodox Objectivism as it has evolved since Rand's death should start with Peikoff's book».
  8. ^ Sciabarra, Chris Matthew (1995). Ayn Rand: The Russian Radical. University Park, Pennsylvania: Pennsylvania State University Press, s. 2. ISBN 0-271-01440-7. OCLC 31133644.
  9. ^ Kelley, David (2000). The Contested Legacy of Ayn Rand: Truth and Toleration in Objectivism. New Brunswick, New Jersey: Transaction Publishers, s. 108. ISBN 0-7658-0863-3. OCLC 44727861.
  10. ^ Armour, Leslie (1991). «Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand». Library Journal, bd. 116.
  11. ^ Steele, David Ramsay (januar 1992). «Peikoff's Objectivism: An Autopsy». Liberty, bd. 5, nr. 3, s. 68.
  12. ^ Veatch, Henry B. (januar 1992). «Might 'Objectivism' Ever Become Academically Respectable?» Liberty, bd. 5, nr. 3, s. 62 og 65.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]