O mottag her min dyrebare dukke

«O mottag her min dyrebare dukke» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957.

Teksten

1.O mottag her min dyrebare dukke
siste hilsning fra mitt hjerte går,
som i stille lønndom for deg sukke
og deg beundrer jeg som en helligdom.

2.Hulde Lina jeg for deg ei dølger,
att din yndest gjør mitt hjerte sorg,
o min barm av idel elskov bølger
inntil siste puls i døden slår.

3.Elskovs pensel tegned deg så fager
første gangen jeg dine øyne så,
og i himmelsk klarhet står nu malet
for mine øyne hvor jeg står og går.

4.Blott for deg mitt hjerte trofast banker,
blott for deg jeg fatter kjærlighet,
blott for deg jeg øver mine tanker
dag og natt så stilles du for meg.

5.Men her i Kongegårdens høye sale,
angstens hjerter titt av sorgen klemt,
og en himmelsk klarhet deg omstråle
o mitt hjerte slår så bølgende.

6.Hyttens sønn misunn meg ei din lykke,
skjønt jeg står opphøyet over deg,
himmelen skjenkte meg en bedre lykke
som i verden her ble nektet meg.

7.Du ditt elskovs valg kan fritt bestemme,
ingen hindring deg i veien står,
men jeg lyde må til lovens stemme
jeg over disse grenser ei tør gå.

8.Men hist bak graven der hvor allting smiler,
der hvor fyrster intet fortrinn har,
seierskransen oss tilsammen binder,
ut i evigheten til ett par.

9.Jeg mitt purpur og min gyldne krone
gjerne ville bytte bort for deg,
du er meg mer enn kongens gyldne krone
om den en glinsede som solen rød.

Kilder

• De gamle visene 4 av Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1975