O du høyande himmel

«O du høyane himmel» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen fikk den inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for Alle» på 1950-tallet, og han samlet den i viseboken sin De gamle visene med Alf Prøysen.

Teksten

1.O, du høyande himmel, o du fallande jord, det koster for en ynlig å leva her på jord,
å leva her i verden urolig være må, å giva bort sin kjærlighet til den man ei kan få.

2.Å sette tro til piker det lønner ikke seg, dom elsker andre gutter og slettes ikke meg,
dom lover og dom svær på oppriktige dom er men stakkars alle gutter som kjærlighet til dom bær.

3.Det var en lørdagsaften jeg skulle sta å fri så ventet jeg da hjemme til klokka den ble ni,
jeg vasket og jeg kjemmet og pussede mitt hår med den lyseblåe vesten og den svarte hatten på.

4.Og når jeg kom på veien jeg møtte et godt lag jeg husker vel det hendte som det skulle hendt i dag.
Jeg skulle vært hos jenta mi, men har så lang en vei, og når jeg kom til henne så svara hun meg nei.

5.Nei pakk deg i fra døra din forflåtne fyllehund jeg orker ikke høre dine forskvallrande munn,
thi jeg har nylig spurt og du er en dårlig kar og jeg er bra manns jente jeg vil deg ikke ha.

6.Ja vil du ikke ha meg så kyss meg du der bak for jeg har vært hos jenter før og ikke gått for vrak,
og er du så forbannet at du må gi meg nei så kan du ta en annen og overgive meg.

7.I andre bygder kaller dom meg for en rasekropp for fire hundre daler dom har jeg drøkki opp,
og åtte hundre daler dom har jeg i mitt skrin og dom vil jeg forære aller kjæresten min.

8.Og er det som du sier og er nå dette sant så gjør det ingenting om du turer litt i bland,
enhver får væra her uti stilling og stand og i en redning nøden er det godt å ha en mann.