Hopp til innhold

OAIS-modellen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

OAIS-modellen er et rammeverk for elektronisk arkiv (e-arkiv) som håndterer digital informasjon. Modellen ble opprinnelig utviklet av NASA for å behandle og lagre digital informasjon. Modellens allsidighet gjør at den passer til en hvilken som helst lagring av digital informasjon.

Et OAIS-basert arkiv er strukturert i seks funksjonelle elementer:

  1. Ingest gir funksjoner og tjenester for å kunne motta datapakker fra skaperne, samt forbereder dem for lagring og håndtering av e-arkiv
  2. Archival Storage tilbyr tjenester og funksjoner for lagring.
  3. Data Management leverer tjenester og funksjoner for å skape, vedlikeholde og samle beskrivende informasjon som er lagret i e-arkivet. Målet er at digital informasjon skal være tilgjengelig for noen tid.
  4. Administrasjon leverer tjenester og funksjoner for generelt vedlikehold av e-arkivet.
  5. Access tilbyr tjenester og funksjoner som hjelper forbrukerne å finne informasjon lagret i e-arkiv.
  6. Preservation Planning leverer tjenester og funksjoner for å overvåke arkivets ytre miljø, og gir anbefalinger for å sikre at informasjonen i e-arkivet opprettholdes over tid.

Den praktiske anvendelsen er at produsenten leverer informasjon som skal beholdes i en OAIS som en leveringspakke: Submission Information Package (SIP).

En OAIS etablerer deretter en Archival Information Package (AIP), som kan være basert på en eller flere SIP: AIP blir altså informasjonspakken som er lagret i en OAIS.

Når en forbruker ber om å få AIP fra e-arkivet vil den bli levert i form av en Dissemination Information Package (DIP). I motsetning til en AIP trenger ikke DIP-meldingen inneholde nødvendig informasjon for å gjenskape dokumentets layout.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]