Nødåpner (fallskjermhopping)
 | Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Noen av referansene er hentet fra hjemmesider til produsenter |
En nødåpner er en digital eller mekanisk enhet som automatisk aktiverer reserveskjerm under spesifikke forutsetninger. Hensikten er å utløse reserveskjermen i tilfeller hvor hopper ikke er i stand til det alene, for eksempel hvis hopper besvimer i frittfall eller mister høydebevissthet og ikke utfører korrekte skjermåpningsprosedyrer.
Automatåpnere var brukt i fallskjermsporten siden 1960-tallet. På 1990-tallet ny generasjon av nødåpnere ble utviklet, basert på pyrotekniske elementer. [1] Norge innførte obligatorisk bruk av nødåpner for fallskjermhoppere i 2010 på privateid utstyr. Det er påbudt å bruke nødåpner på elevutstyr og tandemutstyr. Spesielle typer hopp, for eksempel vannhopp kan gi grunnlag for dispensasjon. Produksjon av nødåpner gjennomføres under nøye kontroll og hele prosessen kan ta opp til 16 dager. [2] Nødåpner skal gjennomgå en periodisk kontroll, avhengig av type og produksjonsdato. Tre typer av nødåpnere er godkjent for bruk i Norge av NLF Sikkerhets- og utdanningskomiteen [3]: Cypres (Airtec), Vigil (Advanced Aerospace Designs) og Astra (FXC Corporation).
Virkemåte
[rediger | rediger kilde]Batteridrevet elektronisk-barometrisk sensor beregner fallhastigheten og høyden over bakken i fritt fall. Nødåpneren utløser reserveskjerm dersom den vertikale fallhastigheten overskrider en bestemt verdi på en gitt høyde. Verdier varierer mellom produsenter. Cypres 2 i Expert modus har en aktiveringshøyde på 750 fot og aktiveringshastighet på 35 m/s, mens Cypres 2 i Student modus vil aktiveres på 750 fot med en aktiveringshastighet på 13 m/s. I tilfeller hvor flyet må lande med hoppere om bord, nødåpnere på elevrigger må skrus av grunnet lavere aktiveringshastighet. Ulike modus er tilpasset forskjellige aktiveringshastigheter for å ivareta flere typer av fallskjermhopp, for eksempel vingedresshopping eller høyhastighetslandinger. Aktiveringshøyden kan justeres av hopperen selv og det anbefales å justere aktiveringshøyden til 1000 fot AGL. [4]
Nødåpneren består av tre enheter: 1. kontrollenhet - som lar hoppere slå av og på nødåpner, justere parametre og sjekke status, 2. prosesseringsenhet - med batteri, elektronisk lufttrykksmåler og mikrokontroller, 3.kutter - som skjærer over loopen til reservepakkesekken ved hjelp av en pyroteknisk ladning.
Enheten bør skrus på i den høyden flyet tar av fra. Enheten vil automatisk “armere seg” når en viss vertikall høyde er nådd. Høden varierer mellom ulike typer nødåpnere fra 150 for fot Vigil 2 til 1500 fot for Cypres 2. Den vil desarmere seg når man flyr under en desarmeringshøyde for å unngå aktivering under landing med hovedskjerm.
Statistikk og fakta
[rediger | rediger kilde]I januar 2021 registrerte Cypres over 198.000 solgte enheter og var brukt på over 157 millioner fallskjermhopp. [5] På verdensbasis, Vigil viser til 389 selvrapporterte tilfeller av aktivering [6] og Cypres noterer 5,200 tilfeller av aktivering. [7] Dette tyder på flere tilfeller hvor nødåpner har bidratt til å berge liv og forbedre sikkerhet i fallskjermsporten. Produsenter sørger for at det er mulig å reise med fallskjermutstyr og enheter er godkjent for transport ombord i kommersielle fly. [8] I USA bruk av nødåpner er pålagt av FAA kun for elevhopping. [9] Samtidig, mange hoppfelt innfører lokale regler om bruk av nødåpner for alle hoppere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «faa.gov, Automatic Activation Devices, 2-18» (PDF).
- ^ «cypres.aero, Production». Arkivert fra originalen 9. august 2022. Besøkt 29. september 2022.
- ^ «nlf.no, 200 Materiellreglement, 204.4 Nødåpner».
- ^ «nlf.no, Materiellhåndbok, 8 Nødåpner».
- ^ «cypres.aero, 30 YEARS OF CYPRES». Arkivert fra originalen 4. oktober 2022. Besøkt 29. september 2022.
- ^ «vigil.aero, LIFE SAVING LIST». Arkivert fra originalen 9. september 2022. Besøkt 7. september 2022.
- ^ «cypres.aero, CYPRES SAVES». Besøkt 7. september 2022.
- ^ «cypres.aero, TRAVEL DOCUMENTS». Arkivert fra originalen 9. august 2022. Besøkt 29. september 2022.
- ^ «uspa.org, Ask a Rigger».