Nullitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nullitet (fransk: nullité, latin: Nullus ) kan ha flere betydninger:

  1. Juridisk: en ugyldig kontrakt eller avtale, eksempelvis inngåelse av et nytt ekteskap uten at det første er oppløst (bigami), eller et ugyldig vedtak.[1][2]
  2. Negativ karakteristikk av person eller handling: Nedsettende karakteristikk av en person, et forskningsresultat uten tilstrekkelig dokumentasjon, et intetsigende teaterstykke e.l.
  3. Et begrep innenfor «transreell aritmetikk» funnet opp av James A.D.W. Anderson som en praktisk løsning på et problem hvor ligninger ikke har en løsning på den reelle tallinjen. Begrepet har imidlertid fått kritikk fra etablerte matematikere som påpeker at det han egentlig har gjort, er å finne opp NaN (eng.: Not-a-Number) på nytt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «nullitet». Store norske leksikon. 14. juli 2020. Besøkt 9. oktober 2021. 
  2. ^ Norges Høyesterett. «Høyesterettskjennelse av 2. april 2020» (PDF). Besøkt 10. oktober 2021. «Saken gjelder klage over utlegg. Det er særlig spørsmål om tvangsgrunnlag mangler fordi forliksrådets dom må anses som en nullitet.»