Jærhøns
Jærhøns er den eneste gjenlevende norske landrasen av høns. Rasen stammer fra Jæren, og ble reddet fra utrydding en gang på begynnelsen av 1900-tallet. Jærhøns bevares i dag ved Genbanken for fjørfe ved Hvam videregående skole, og er i tillegg en populær hobbyrase.
Kjennetegn ved Jærhøns[rediger | rediger kilde]
Jærhøns tilhører de lette hønserasene. Hanen veier omtrent 2 kg og høna veier omtrent 1,75 kg. Fjærdrakten finnes i to varianter: Mørke Jærhøns (MJ) og Lyse Jærhøns (LJ). Begge variantene har lysebrune fjær rundt hals og hode, med mørk skifergrå stripet eller spraglet fjørdrakt på rygg, bryst, vinger og halefjær. Forskjellen er at MJ er stripet skifergrå og mørkegrå på dunen på bak-/undersiden av kroppen, mens LJ har lysebrun dun på dette stedet. Hanene er hovedsakelig hvite i fjørdrakten i begge varianter, med noe brunt på ryggen hos haner av MJ.
Skallfargen på eggene er hvit hos LJ, og kremfarget hos MJ. Eggene veier omtrent 55 gram (lavere eggvekt for unge høns; høyere for eldre høns) – altså relativt store egg i forhold til kroppsvekten. Jærhøns har kjønnsvisende kyllinger som dagsgamle og de begynner å verpe ved ca. 5 måneders alder, og verper rundt 160 egg i året.
Adferd og instinkter[rediger | rediger kilde]
Jærhøns er en kvikk og årvåken rase. De er ofte nervøse rundt mennesker, og det er vanskelig å få dem håndtamme (i motsetning til dverghøns og mellomtunge raser). Jærhøns er svært ivrig fôrsøkende, og i sommerhalvåret kan de finne mesteparten av sin egen føde selv. De verper imidlertid mye bedre hvis de får tilskudd av helkorn, f eks havre og hvete, evt havre og bygg. I vinterhalvåret bør de få kraftfôr med vitamin- og mineraltilskudd.
Instinktet for ruging er helt bortfalt i dagens Jærhøns; det ble sannsynlig avlet bort en gang i første halvdel av 1900-tallet.
I likhet med andre lette hønseraser er Jærhøns flinke til å fly. Jærhøns tar seg lett opp på vagler to meter over bakken. En skremt høne kan ta 10 til 20 meters horisontal flukt. Det er med andre ord en kostbar rase å gjerde inn, sammenlignet med f eks dverghøns eller mellomtunge raser.