Norske Argus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norske Argus var Skandinavias første etablerte klippbyrå for å sakse artikler og opplysninger fra dagsavisene. Virksomheten besto i hovedsak av å identifisere medieomtaler for kommersielle bedrifter innenfor gitte tidsrom, mens bibliotekene gjerne ba om klipp på oppgitte emneord og f.eks. teatrene ba om publiserte anmeldelser. Oppdragsgiverne fikk ukentlig og fortløpende tilsendt konvolutter med klipp.

Oppstart[rediger | rediger kilde]

Høsten 1897 ble juristen Carl August Gotthelf Lochmann (født 19. november 1863, død 7. oktober 1937) med på å opprette aksjeselskapet «Norske Argus». Firmaet startet ved nyttår i 1898, og etablerte sin virksomhet fra andre etasje i Pinsensgate 21. I første tre kvartal ble Argus drevet i samarbeid med sekretær i Poststyret, Olaf Thomesen,[1], men fra oktober samme år kjøpte August Lochmann byrået for egne midler, og drev firmaet videre på egenhånd.

En samfunnsaktør[rediger | rediger kilde]

Det ble annonsert med at hos «Norske Argus, faaes udklip af avisudtalelser og avertissementer, saaledes at man holdes underrettet om alt, hvad der forekommer i den norske presse.»[2] Og ellers het det i egenpresentasjonen at «Norske Argus er et byraa, hvor man kan faa utklip av uttalelser, notiser og avertissementer fra avise og tidsskrifter.» I et intervju opplyser Lochmann at de hadde hatt både dronning Victoria (1819-1901) og tsar Nikolaj II (1868-1918) som abonnenter.[3]

Det var en arbeidsintensiv bedrift, og det er påstått at Lochmann aldri hadde en dags sykefravær i løpet av hele sin arbeidskariere. Han og hans medarbeidere måtte klare seg som best det var: «Lige til 1914 kunde Lochmann greie sig med 1 dame og visergut. ... Nu [1923] har bureauet 5 damer, som arbeider hele dagen.»[4] Men under første verdenskrig var staben utvidet til ti. De flyttet til større lokaler i 5. etasje i nabobygningen, Prinsens gate 23, og i mellomkrigsårene var antallet abonnenter steget til 500.[5]

Ved August Lochmanns død i 1937 holdt firmaet til i Øvre Slottsgate 8.[6]

Konkurranse og moderne datateknologi[rediger | rediger kilde]

Norske Argus fikk holde på uten konkurranse i nesten hundre år. Som presseklippleverandør hadde de fått råde grunnen aldeles alene. Men med lanseringen av internett oppsto både nye søkemuligheter og en frykt for kaos. Dermed dukket det opp et par konkurrenter opp på arenaen.

Frykten for at de digitale mediene skulle flomme over av irrelevant informasjon gjorde at de nye aktørene, Imedia Norge, drevet av mediegigantene Kinnevik og Aftenposten, og Mediaklipp, av J.M. Stenersens Forlag AS og Telenor, reklamerte med å ha analytikere som skulle være istand til å foredler mediemangfoldet og raskt og effektivt kunne sile ut ønsket informasjon for oppdragsgiverne. Konkurrentene spilte selvfølgelig på usikkerheten knyttet til fremtiden. Så mye innsikt i utfordringene hadde heller ikke disse, men administrerende direktør Tore Bredal i Imedia Norge påsto ganske vagt at de skulle skape en ny kultur, levere «foredlet informasjon» i nåtidens språk til kundens premisser, og til og med involvere seg i «bedriftenes beslutningsprosesser og gi et presist bilde av omverdenen». Mediaklipp var ikke mindre pretensiøse, men valgte i motsetning til Observer og Imedia å etablere kjernevirksomheten i Seljord, bare med salgskontor i Oslo. I mars 1995 ble selv familieeide Norske Argus kjøpt opp av det børsnoterte Scribona-konsernet, som allerede drev såkalt medieovervåkning i Sverige og Danmark, og innlemmet firmaet i Observer-gruppen. Det nye firmeaet ble hetende «Observer Norske Argus» og fikk Rune Viermyr som administrerende direktør, som på sin side prøvde å gripe den samme nye mediehverdagen ved å tilby utvidede tjenestene til å omfatte mer enn de tradisjonelle avisklippene.

Hva samtlige aktører, både Imedia Norge, Mediaklipp og Observer Norske Argus ikke forutså var at søkemotorene som ble lansert gjorde internett temmelig brukervennlig for enhver som søker info om virkningene av egen virksomhet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten Nr. 507. Oslo, lørdag 9. oktober 1937, side 8.
  2. ^ Morgenbladet No. 21. Onsdag den 11te Januar 1899, side 3.
  3. ^ Aftenposten Nr. 656, Lørdag 31te december 1927, s. 3.
  4. ^ Firda Nr. 1. Førde, onsdag 3. januar 1923, side 3.
  5. ^ Aftenposten Nr. 656, Lørdag 31te december 1927, side 3.
  6. ^ Norsk Kundgjørelsestidende Nr. 247. Lørdag 23 oktober 1937, side 4.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bade, Ludvig et al. 1918: «August Lochmann» (s. 238-239). Studenterne fra 1883. Biografiske Meddelelser samlede i Anledning af dere 25-Aars Studenterjubilæum. Kristiania: Det Mallingske Bogtrykkeri.
  • Lochmann, A[ugust Gotthelf] 1924: Kristiania og omegn i utklip. Kristiania: Cammermeyers Boghandel.