Nikolaj Golitsyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolaj Golitsyn
Nikolai Dimitrievitch Golitsyn.jpg
Født12. april 1850
Guvernementet Moskva
Død2. juli 1925 (75 år)
St. Petersburg
Utdannet ved Imperial Alexander Lyceum
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Utmerkelser Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden

Nikolaj Dmitrijevitj Golitsyn (russisk: Николай Дмитриевич Голицын, født 12. april 1850 vest for Moskva, død 2. juli 1925 i Leningrad) var russisk ministerpresident (statsminister).

Golitsyn ble guvernør i Arkhangelsk i 1885 og i Tver i 1902, ble senator i 1903 og medlem av det keiserlige råd og president i hjelpekomitéen for krigsfanger i 1915. Han hadde innen sin utnevnelse til ministerpresident i 1917 virket innen tsaritsaen Aleksandra av Hessens veldedighetsarbeide og hadde liten erfaring med politikk.

Han ble motvillig ministerpresident den 9. januar 1917 og gikk av den 12. mars samme år i samband med februarrevolusjonen i 1917 sa også tsar Nikolaj II abdikserte. Han var deretter ikke politisk aktiv og tjente sitt levebrød som skomaker og gartnermester. Trass i dette ble han flere ganger arrestert, og ble henrettet i Leningrad i 1925 på grunn av påståtte kontakter med kontrarevolusjonære grupper.