Nikolaj Golitsyn
| Nikolaj Golitsyn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. apr. 1850 Guvernementet Moskva | ||
| Død | 2. juli 1925 (75 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, statsmann | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Imperial Alexander Lyceum | ||
| Far | Dmitry Golitsyn | ||
| Mor | Sofia Puschina | ||
| Barn | Alexander Golitsyn | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Vladimirs orden | ||
Nikolaj Dmitrijevitj Golitsyn (russisk: Николай Дмитриевич Голицын, født 12. april 1850 vest for Moskva, død 2. juli 1925 i Leningrad) var russisk ministerpresident (statsminister).
Golitsyn ble guvernør i Arkhangelsk i 1885 og i Tver i 1902, ble senator i 1903 og medlem av det keiserlige råd og president i hjelpekomitéen for krigsfanger i 1915. Han hadde innen sin utnevnelse til ministerpresident i 1917 virket innen tsaritsaen Aleksandra av Hessens veldedighetsarbeide og hadde liten erfaring med politikk.
Han ble motvillig ministerpresident den 9. januar 1917 og gikk av den 12. mars samme år i samband med februarrevolusjonen i 1917 sa også tsar Nikolaj II abdikserte. Han var deretter ikke politisk aktiv og tjente sitt levebrød som skomaker og gartnermester. Trass i dette ble han flere ganger arrestert, og ble henrettet i Leningrad i 1925 på grunn av påståtte kontakter med kontrarevolusjonære grupper.