Next Generation Combat Vehicle
Neste Generasjons Kampkjøretøy (NGCV) er et kjøretøysprogram for United States Army ment å skaffe en rekke pansrede kjøretøyestyper for å legge til nye kapabiliteter til hæravdelinger og erstatte eksisterende plattformer som nærmer seg slutten av sin levetid. Programmet dekker følgende systemer:[1]
- Optionally Manned Fighting Vehicle (OMFV), erstatning for M2 Bradley stormpanservogn.
- Armored Multi-Purpose Vehicle (AMPV), erstatning for M113.
- Mobile Protected Firepower (MPF), infanteristøttekjøretøy[2] for Brigade Combat Teams (IBCTs).
- Robotic Combat Vehicle (RCV), tre ubemannede bakkekjøretøyer i lette, mellomstore og tunge konfigurasjoner.
- Decisive Lethality Platform (DLP), erstatning for M1 Abrams stridsvogn.
Utvikling[rediger | rediger kilde]
Prosjektet startet i 2017 etter at det forrige programmet Ground Combat Vehicle ble avlyst. Fristen for prosjektene forventes å være 2035. Flere aktører konkurrerte om tilbudet. Den amerikanske hæren ga kontrakten til et konsortium med seks medlemmer - Lockheed Martin, SAIC, GS Engineering, Inc., Moog Inc., Hodges Transport Inc. og Roush Industries.[3][4]
Armored Multi-Purpose Vehicle[rediger | rediger kilde]
Armored Multi-Purpose Vehicle (AMPV) eller pansret flerbrukskjøretøy er erstatning for M113. I 2014 valgte hæren BAE Systems' forslag om en tårnløs variant av Bradley Fighting Vehicle. Per 2015[oppdater] ble det planlagt å levere 2897 AMPV i fem varianter.
Mobile Protected Firepower[rediger | rediger kilde]
Mobile Protected Firepower er en støttekjøretøy for infanteriet, men ofte forvekslet med en lett stridsvogn[5].Det ligner på M8 Armored Gun System, et program som ble avlyst i 1996, eller Stryker M1128 Mobile Gun System som ble tatt ut av tjeneste i 2022.
I november 2017 ga hæren ut en forespørsel til industrien om forslag til programmet.[6], og i desember 2018 så ble BAE Systems og General Dynamics Land Systems valgt for å gå videre i utvelgelsen.[7]
BAE tilbød et kjøretøy basert på M8 Armored Gun System. GDLS tilbød en variant av Griffin II.[7]
28. juni 2022 valgte Hæren GDLS Griffin II som vinner av MPF-programmet med en innledende kontrakt på 96 kjøretøyer.
Optionally Manned Fighting Vehicle[rediger | rediger kilde]
Optionally Manned Fighting Vehicle er hærens erstatning for M2 Bradley.
I juni 2018 etablerte hæren Next Generation Combat Vehicle (NGCV) - programmet for å erstatte M2 Bradley. I oktober 2018 ble programmet omdefinert Optionally Manned Fighting Vehicle (OMFV) (valgfritt bemannet kampkjøretøy). NGCV-programmet ble utvidet som en portefølje av neste generasjons kjøretøy inkludert stridsvogner og Bradley-baserte Armored Multi-Purpose Vehicle.[8]
I mars 2019 kom hæren med en forespørsel til industrien om forslag til OMFV.[9]
Hæren sa at OMFV vil være beregnet "for å delta i nærkamp og levere avgjørende virkning i målet under utførelsen av fellesoperasjoner," og vil ha en 30 mm maskinkanon og en andre generasjon termiske siktemidler. Testing av kjøretøyet ble da forventet å begynne i 2020.[9]
Et joint venture mellom Raytheon og Rheinmetall tilbød en variant av Lynx KF41, og General Dynamics Land Systems tilbød en variant av Griffin III. Både Raytheon-Rheinmetall og GDLS ble diskvalifisert, og etterlot ingen andre konkurrenter.[10] Hæren bestemte seg for å starte programmet på nytt med mindre strenge retningslinjer.[11]
I juli 2021 tildelte hæren kontrakter til fem lag: Point Blank Enterprises, Oshkosh Defense, BAE Systems, General Dynamics Land Systems og American Rheinmetall Vehicles. Den totale verdien av kontrakten var USD 299,4 millioner. Teamene vil utvikle konseptdesign i løpet av den 15 måneder lange fasen.[12]
Robotic Combat Vehicle[rediger | rediger kilde]
Per desember 2021 er ikke Robotic Combat Vehicle (RCV, robot-kampkjøretøy) et såkalt Program of Record, som betyr at hæren ikke har forpliktet seg til anskaffelse.
RCV utvikles i lette, mellomstore og tunge varianter. RCV-Light veier ikke mer enn 10 tonn, RCV-Medium veier mellom 10 og 20 tonn, og RCV-H veier mer enn 20 og mindre enn 30 tonn.
I januar 2020 tildelte hæren kontrakter til Qinetiq og Textron. Qinetiq skal bygge fire RCV-L-Er, og Textron skal bygge fire RCV-Ms.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Feickert, Andrew. «The Army's Optionally Manned Fighting Vehicle (OMFV) Program: Background and Issues for Congress» (PDF). Congressional Research Service. Besøkt 23. september 2020.
- ^ «Army approves Milestone C and awards LRIP contract for the Mobile Protected Firepower program». Besøkt 19. april 2023.
- ^ Judson, Jen. «Next-Gen Combat Vehicle prototyping kicks off». Besøkt 24. januar 2020.
- ^ «Army looking for Optionally-Manned Fighting Vehicle». Besøkt 24. januar 2020.
- ^ «Army approves Milestone C and awards LRIP contract for the Mobile Protected Firepower program». Besøkt 19. april 2023.
- ^ «The Army's Mobile Protected Firepower (MPF) System». Congressional Research Service. Besøkt 21. januar 2022.
Denne artikkel inneholder tekst fra en publikasjon som nå er public domain:
- ^ a b Tressel, Ashley (24. desember 2018). «BAE, General Dynamics move forward in MPF competition». Inside the Army. 30. Inside Washington Publishers. s. 1, 4–5. JSTOR 26587496. Besøkt 26. februar 2022. Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; navnet «downselect» er definert flere steder med ulikt innhold - ^ Tressel, Ashley (12. oktober 2018). «MPF, AMPV now part of NGCV family of vehicles». Inside Defense. Besøkt 21. januar 2022.
- ^ a b Judson, Jen. «Army drops request for proposals to build next-gen combat vehicle prototypes». Besøkt 24. januar 2020. Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; navnet «NGCV RfP» er definert flere steder med ulikt innhold - ^ Freedberg Jr., Sydney J. (23. januar 2020). «Did Army Ask For 'Unobtainium'?». Breaking Defense. Besøkt 28. februar 2022.
- ^ Freedberg, Sydney. «Failing Fast: Army Reboots Bradley Replacement, OMFV». Besøkt 23. september 2020.
- ^ Judson, Jen (23. juli 2021). «US Army chooses competitors to design infantry fighting vehicle replacement». Defense News. DefenseNews. Besøkt 28. februar 2022.
