Nettapotek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nettapotek, onlineapotek, internettapotek, eller digitalt apotek er en nettbutikk som selger legemidler (reseptpliktige og reseptfrie), medisinsk forbruksmateriell, næringsmidler og andre varer og leverer til kundene via post eller leveranser på døren.[1]

Svært mange av aktørene som i dag selger legemidler på internasjonale nettapotek er useriøse. Legemiddelverket advarer om at disse legemidlene kan være forfalskede eller ikke-godkjente kopier. Det kan være preparater uten virksomt stoff og dermed uten effekt, eller de kan inneholde forurensninger eller virkestoff som det ikke er opplyst om. WHO har anslått at omtrent ti prosent av alle legemidler som omsettes er falske, og at omtrent halvparten av alle legemidler som selges på nettet er forfalskede legemidler.[2]

I Norge er det fra 1. oktober 2015 ikke tillatt å bestille medisiner på nett som sendes fra utlandet.[2]

EU[rediger | rediger kilde]

I EU er det et krav at nettsteder og apper som selger legemidler skal ha en synlig logo som bevis for at de driver lovlig.[3] Den felles europeiske logoen skal være synlig på nettstedet eller appen.[3]

Norge[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2010 ble det tillatt å selge reseptfrie legemidler på nett i Norge. Norske nettapotek, nettsteder og apper som selger legemidler må være godkjent og registrert hos Legemiddelverket. De tre apotekkjedene har etablert egne nettapotek, i tillegg til at flere frittstående apotek også har startet salg på nett. Norske nettapotek gjør legemidler tilgjengelig og gir mulighet til å kunne handle legemidler på nett.[4]. Fra 1. oktober 2015 er det ikke tillatt å bestille medisiner på nett som sendes fra utlandet.[2]

I Norge ble det mulig for apotek ta imot bestilling på nett og å ekspedere resepter fra 1. januar 2016, men selv om forskriften åpnet for nettapotek, ble ikke den tekniske løsningen klar før noe senere.[5] Fra 19. oktober 2016 har flere apotek tilbudt salg av reseptpliktige legemidler gjennom netthandel.[2]

Per 24. august 2023 hadde Legemiddelverket godkjent 19 nettapotek i Norge.[6] De norske nettapotekene kjøper sine varer fra de samme grossistene som fysiske apotek.[7] Det er strenge sikkerhetskrav for nettapotek. De samme reglene gjelder for godkjente nettapotek som for fysiske apotek. Kundene får tilgang til e-reseptene sine med å identifisere seg med Bank-ID i nettapoteket. Reseptene er kun tilgjengelige for kunden og apoteket. Nettapoteket sørger for å sende legemidlene til kunden.[8]

I november 2022 investerte Sveriges største nettapotek, Apotea AB, i det norske nettapoteket Apotera.[9]

Ulovlig import av legemidler[rediger | rediger kilde]

I en av fire kontrollerte postsendinger finner man ulovlig legemidler, og i mange av tilfellene er det snakk om potensmidler. I 2018 ble det destruert omkring 8 000 legemidler som ble avdekket i post- og kurérforsendelser og rundt 30% av disse var potensmidler. For å stoppe ulovlig import av Viagra, åpnet Statens legemiddelverk i 2019 for at såkalt reseptfri Viagra som første legemiddel kunne kjøpes med veiledning også på nett.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Omsetning i apotek Arkivert 5. februar 2020 hos Wayback Machine., besøkt 5. februar 2020.
  2. ^ a b c d Legemidler kjøpt via internett eller i utlandet Arkivert 4. februar 2020 hos Wayback Machine., besøkt 4. februar 2020
  3. ^ a b Europeisk logo på lovlige nettapotek, besøkt 4. februar 2020.
  4. ^ Nettapotek, besøkt 4. februar 2020
  5. ^ «Nettapotek - helsenorge.no». helsenorge.no. Besøkt 2. februar 2020. 
  6. ^ Oversikt over godkjente nettapotek​, besøkt 24. august 2023.
  7. ^ «Godkjente nettapotek og andre registrerte utsalgssteder for salg av legemidler på nett». Statens legemiddelverk. Besøkt 2. februar 2020. 
  8. ^ Sikkerhetskrav for nettapotek, besøkt 4. februar 2020.
  9. ^ Nilsen, Lars Brock (23. november 2022). «(+) Svenske Apotea investerer i norske Apotera». pharma.dagensmedisin.no. Besøkt 24. august 2023. 
  10. ^ «Viagra Reseptfri (sildenafil) som første reseptfri medisin med veiledning». Statens legemiddelverk. Besøkt 2. februar 2020.