Vis kilden til Neon

{{andre betydninger|Neon}}
{{Infoboks grunnstoff|
navn=Neon
|symbol=Ne
|atomnummer=10
|utseende= fargeløs
|gruppe=18
|periode=2
|blokk=p
|kjemisk gruppe=[[edelgass]]
|atomvekt=20,1797&nbsp;[[Atommasseenhet|u]]
|empirisk atomradius=57&nbsp;[[Picometer|pm]]
|kalkulert atomradius=38&nbsp;pm
|kovalent radius=69&nbsp;pm
|van der Waal-radius=154&nbsp;pm
|elektronkonfigurasjon=&#91;[[Helium|He]]&#93; 2s<sup>2</sup> 2p<sup>6</sup>
|elektroner per energinivå=2, 8
|oksidasjonstilstander=0
|krystallstruktur=kubisk flatesentrert
|stofftilstand=gass
|smeltepunkt=24,56 [[Kelvin|K]] (−248,59°[[Celsiusskalaen|C]])
|kokepunkt=27,07 K (−246,08°C)
|molart volum=22,42 · 10<sup>-3</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[mol (enhet)|mol]]
|tetthet=0,8999&nbsp;[[Kilogram|kg]]/m³
|hardhet=ingen (gass)
|kritisk temperatur=44,4 K 
|kritisk trykk=2,76 MPa
|kritisk tetthet=
|fordampningsvarme=1,77 kJ/mol
|smeltevarme=0,34 kJ/mol
|damptrykk=10000 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 20 K
|lydfart=435&nbsp;[[Meter per sekund|m/s]]
|elektronegativitet=4,5 (Paulings skala)
|spesifikk varmekapasitet=1&nbsp;030 [[Joule|J]]/(kg·K)
|elektrisk ledningsevne=0 [[Siemens (enhet)|S]]/m³
|termisk ledningsevne=0,0493 &nbsp;[[Watt|W]]/(m·K)
|første ionisasjonspotensiale=2&nbsp;081&nbsp;kJ/mol
|andre ionisasjonspotensiale=3&nbsp;952,6&nbsp;kJ/mol
|tredje ionisasjonspotensiale=6&nbsp;122&nbsp;kJ/mol
}}
'''Neon''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Ne''' og [[atomnummer]] 10.  

== Historie ==
Neon ble oppdaget i London av den skotske kjemikeren [[William Ramsay]] og den engelske kjemikeren [[Morris W. Travers]] i [[1898]], kort tid etter deres oppdagelse av [[krypton]]. Oppdagelsen av krypton var litt uventet, for de hadde regnet med å finne en [[edelgass]] som lå mellom [[helium]] og [[argon]] i [[periodesystemet]]. I et nytt forsøk avkjølte de argon til fast form, og varmet den langsomt opp igjen. Den første gassen som dampet av var neon, og de hadde funnet grunnstoffet de lette etter.

William Ramsay fikk i 1904 [[nobelprisen i kjemi]] for sine oppdagelser av edelgassene.

Navnet ''neon'' kommer fra det [[gresk]]e ordet νέος ''(neos)'' som betyr ''ny''.

[[Fil:Electron shell 010 Neon.svg|thumb|left|Neonatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Neon er fargeløs og luktfri, og den nest letteste edelgassen. Den er ikke reaktiv og danner derfor ikke naturlige [[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] med andre grunnstoff (neonforbindelser har vært skapt i laboratorier). Neon gir en klar rød-oransje farge når gassen blir [[Eksitasjon|eksitert]] av en [[elektrisk spenning]]. Flytende neon har en kjølekapasitet som er 40 ganger større enn helium, og tre ganger større enn [[hydrogen]] (per volumenhet).<ref>[http://www.webelements.com/neon/ WebElements fra University of Sheffield UK – Neon: the essentials]</ref> Neon er verken giftig eller miljøskadelig, men høye konsentrasjoner av neon i lukkede rom kan føre til kvelning, siden den fortrenger oksygenet i luften.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende neon består av de tre stabile isotopene <sup>20</sup>'''Ne''' (90,48&nbsp;%), <sup>21</sup>'''Ne''' (0,27&nbsp;%) og <sup>22</sup>'''Ne''' (9,25&nbsp;%). I tillegg er 16 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[Radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>24</sup>'''Ne''' med [[halveringstid]] 3,38 minutter, <sup>23</sup>'''Ne''' med halveringstid 37,24 sekunder, og <sup>19</sup>'''Ne''' med halveringstid 17,22 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 sekunder, og de fleste kortere enn 0,5 sekunder.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Ne_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for neon] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Ne_iso.htm |date=20080601171203 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-01-9

== Forekomst ==
Neon forekommer i ren form i [[atmosfære]]n i en konsentrasjon på omkring 0,0018&nbsp;%, noe som gjør den til et sjeldent grunnstoff på Jorden. I universet derimot, er neon det femte vanligste grunnstoffet etter hydrogen, helium, oksygen og karbon.<ref>[https://www.periodesystemet.no/grunnstoffer/neon/index.html Universitet i Oslo, Kjemisk institutt - periodesystemet.no: Neon] Besøkt 11. mai 2022</ref><ref>[https://www.rsc.org/periodic-table/element/10/neon Royal Society of Chemistry: Neon] Besøkt 11. mai 2022</ref>

Neon blir fremstilt ved [[fraksjonert destillasjon]] av luft og koster mellom tre og fem [[Amerikansk dollar|USD]] per liter.

[[Fil:NeTube.jpg|thumb|left|Neonlys fylt med neon]]

== Anvendelse ==
Neon er mest kjent for bruk i [[neonlys]], som ofte blir brukt i reklameskilt og på fasader
som skal vekke oppsikt, slik som teater, kinobygg, kasino o.l. Gassen blir ionisert ved elektrisk spenning, og blir dermed elektrisk ledende. Strømmen som flyter gjennom gassen eksiterer neon-atomene, og når de faller tilbake til [[Grunntilstand|grunntilstanden]] sender de ut synlig lys.

Neon blir også brukt i [[laser|gasslasere]] sammen med [[helium]].

==Se også==
*[[Periodesystemet]]
*[[Grunnstoffliste]]
*[[Isotoptabell]]
*[[Neonlys]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Ne/key.html Webelements.com – neon]

{{periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Edelgasser]]