Hopp til innhold

Målstyring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Målstyring (eng Management by objectives) er en teori om bedriftsledelse formulert av George Odiorne tidlig på femtitallet og popularisert av Peter Drucker på 1950-tallet og allment kjent i tiårene etter. Ifølge målstyring skal ledelsen fastsette et mål for virksomheten først, og så skal en bestemme passende virkemidler deretter.

Målstyring består av tre trinn:[1][2]

  • Klargjøre organisasjonens mål og hvem som har ansvar for realiseringen av dem
  • Kartlegging og tallfesting av om målene nås og faktorer som påvirker dette
  • Bruk av kunnskap om oppnådde resultater i videre ledelse

Det motsatte prinsipp er regelstyring, som vil si at en først fastsetter er regel og så behandler saker i henhold til denne. Tilhengere av målstyring kritiserer regelstyring for kun å være opptatt av prosedyren og at reglene følges istedenfor å se konsekvensene.

Målstyring i offentlig sektor i Norge

[rediger | rediger kilde]

Målstyring er forbundet med reformbølgen New Public Management, og har vært en sentral forvaltningspolitisk teknikk fra og med Brundtland-regjeringens fornyelsesprogram på 1980-tallet.[2] I offentlig sektor ble målstyring innført som prinsipp i forvaltningen i 1987, da alle statlige organisasjoner ble pålagt å ha en virksomhetsplan fra 1990, med overordnede mål, spesifiserte mål, spesifisert ansvar for å innfri målene, mekanismer for rapportering av resultater, samt belønning og straff.[3] Det er blitt stilt spørsmål ved resultatene, ettersom det førte til et ekstra lag med retorikk over et ellers uforandret system av byråkratisk regelstyring.

Målstyring er et sentralt begrep i Reform 94, som er læreplanen for videregående skole fra 1994.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Østerud, Øyvind, red. (2007). Statsvitenskapelig leksikon. Oslo: Universitetsforlaget. s. 178. ISBN 978-82-15-01197-4. 
  2. ^ a b Christensen, Tom; Egeberg, Morten; Larsen, Helge O.; Lægreid, Per; Roness, Paul G. (2010). Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. s. 73–74. ISBN 978-82-15-01620-7. 
  3. ^ Christensen, Tom; Lægreid, Per; Roness, Paul G.; Røvik, Kjell Arne (2009). Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. s. 110–111. ISBN 978-82-15-01454-8.