Munnhygiene
Oral hygiene viser til praksisen med å holde munn og tenner rene slik at man unngår sykdommer, slik som hull i tennene karies, samt dårlig ånde. Flere eksterne faktorer påvirker den orale hygienen, og eksempler på dette er kosthold, tannpuss og genetikk. Verdens helseorganisasjon har karakterisert oral hygiene som «fravær av smerter, infeksjoner og sykdommer i munn og tenner som begrenser individets evne til å tygge, smile, snakke og psykososialt velvære.»[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
I 1907 utga Den norske tannlegeforening resultatene fra en undersøkelse av barn i Arendal, Drammen, Hamar, Horten og Kragerø. Det ble oppdaget stor grad av tannråte i de blivende tennene til 6.-klassingene i byene. En samlet tannlegestand kom til «at bekjempelse av denne folkesykdom er en hygienisk nødvendighet.» Internasjonalt var det også stor oppmerksomhet rettet mot tannhelse. Oppfatningene og konsensus var at skolene var riktig arena for å overbevise allmennheten om viktigheten av god tannhelse.
Dette regnes som begynnelsen av den økte oppmerksomheten rettet mot befolkningens tannhelse. Blant annet kunne man i 1910 lese at «tandsykdomme er meget utbredt i Opdal; det er ingen sjeldenhet at se unge mennesker i 18-20 aars alder med fuldt gebiss, og det er her regel at de første molarer mistes, før den ander kommet frem.»[2]
Ved rengjøring av tenner er noe av det viktigste man kan gjøre som individ å sørge for fjerning av plakk og tannstein fra tennene. Dette bidrar til å forhindre dannelsen av hull, tannkjøttsykdommer og tannråte. Ved å pusse tennene jevnlig sørger man for å fjerne de komponentene som på sikt fører til orale lidelser. Siden begynnelsen av menneskets moderne historie, har vi brukt diverse redskap for å rengjøre tennene. Dette inkluderer trekvister, fuglefjær, dyrebein og pinnsvinpigger.[3]
Tannleger anbefaler at man rengjør tennene 2 ganger profesjonelt hvert år, slik at man blir kvitt tannstein og plakk som samler seg i de mindre tilgjengelige deler av munnen. Ellers oppfordrer tannlegene til børsting av tennene to ganger daglig for å fjerne akkumulerte matrester og sukker. Dette burde kombineres med bruk av tanntråd. Tannleger og andre eksperter anbefaler i tillegg at man bytter tannbørste 4-5 ganger i året.[4]
Fjerning av plakk[rediger | rediger kilde]
Plakk er en gul og klebrig substans som danner seg på tennene og tannkjøttet som følge av dårlig rengjøring. Bakteriene i plakket omdanner matrester (vanligvis sukker) til en syre som angriper tannemaljen.[5] Dette vil til slutt føre til dannelsen av hull i tennene. Jevnlig bruk av tanntråd og tannbørste vil sørge for at mesteparten av plakket fjernes fra tennene. Dersom plakk blir værende på tennene over lenger tid vil det til slutt omformes til tannstein.
Plakk kan også føre til betennelse i tannkjøttet (også kjent som Gingivitt), noe som gjør det rødt og ømt. Et symptom på gingivitt er at tannkjøttet blør ved tannpuss og bruk av tanntråd.
Tannpuss og pusseteknikk[rediger | rediger kilde]
God pusseteknikk er avgjørende for god munnhygiene. Flere studier har konkludert med at bruk av elektrisk tannbørste (ved riktig teknikk) gir et bedre resultat enn bruk av manuell tannbørste. Tannpuss morgen og kveld anbefales, 2 minutter morgen og 2 minutter kveld. Dersom man ikke skyller munnen med vann etter tannpuss, får fluoren ligge igjen og beskytte tennene.[6] Dersom du velger å bruke manuell tannbørste, er det viktig at du vinkler børstestråene 45 grader mot tannkjøttkanten, samt at du beveger tannbørsten i små lette bevegelser frem og tilbake langs med tannkjøttkanten. Et pennegrep på tannbørsten er å anbefale, dette for å komme bedre til og unngå for hardt trykk mot tennene og tannkjøttet.[7]
Tanntråd[rediger | rediger kilde]
Tanntråd er en svært viktig del av den orale hygienen. Det fjerner plakk og matrester som har festet seg mellom tennene, og de stedene hvor tannbørsten ikke kommer til. Tannleger anbefaler at man bruker tanntråd daglig for å holde munnen ren. Ved hjelp av tanntråd får man fjernet matrester først og fremst i tannmellomrommene, men også under tannkjøttranden.
Rommet mellom tennene utgjør cirka en fjerdedel av tannflatene, noe som vil si at du etterlater mer enn 25 prosent av matrestene og bakteriene dersom du ikke gjør rent der også. Tanntråd er meget effektivt for å fjerne bakterier og matrester som samles daglig mellom tennene.[8]
Kosthold[rediger | rediger kilde]
Mat og drikke er en av de viktigste faktorene som påvirker den orale hygienen. Sukkerholdig mat og drikke kan ha en særdeles negativ effekt på tennene over tid. De seneste årene har det vært en generell oppvåkning i henhold til viktigheten av kosthold. For eksempel har Nordmenns forbruk av salt og sukker falt betydelig de siste tiårene. "Sukker er en dokumentert medvirkende årsak til tannråte. Det er hyppigheten av sukkerinntakene og ikke totalmengden som har betydning for tannråteprosessen. Selve tannråteprosessen er svært kompleks der faktorer som bakteriefloraen i munnen, kosten, fluorinntak og spyttet spiller en rolle."[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ KIRSTEN SOLEMDAL Ph. D. «Munnhelse hos syke eldre, betydning for ernæring og smak» (PDF). Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø. Arkivert fra originalen (PDF) 24. oktober 2014.
- ^ Statistisk Sentralbyrå. «Sunhedstilstanden og medicinalforholdene» (PDF).
- ^ Khurrum (6. august 2007). «Evolution of the Toothbrush» (engelsk). Gargles. Arkivert fra originalen 22. august 2017. Besøkt 21. august 2017.
- ^ Yvonne Ringnes Nilsen (11. mars 2012). «Så ofte bør du bytte tannbørste». Klikk.no. Besøkt 21. august 2017.
- ^ Gunn Beate Reinton Rulnes (26. januar 2010). «Ikke gå i plakkfellene». Din Side. Besøkt 21. august 2017.
- ^ «Pusseteknikk - Tadri». Tadri. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 22. oktober 2015.
- ^ «Pusseteknikk med tannbørste». www.tannvis.no. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 22. oktober 2015.
- ^ Ronja Rognmo. «Derfor bør du velge riktig tanntråd». KK. Besøkt 21. august 2017.
- ^ Johan L. Oiestad. «Om tannhelse». Oppslagsverk om tannhelse.