Flervalgsoppgave

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Multiple choice)
Hopp til: navigasjon, søk

En flervalgsoppgave (eng. multiple-choice) er en prøve eller skjema hvor en person blir bedt om å velge det beste, de beste, eller alle svar fra en begrenset liste over svaralternativer. De(t) rette svaralternativet kalles i fagterminologien nøkkel, og de(t) gale svarene distraktører (eller distraktørsvar)

Flervalgsoppgaver er først og fremst populært da de kan rettes automatisk (av et dataprogram).

Den første publiserte flervalgsoppgaven ble laget i 1915 av den amerikanske læreren Frederick Kelly (The Kansas Silent Reading Test). Etter å ha blitt videreutviklet av psykologer fikk den nye spørsmåls- eller oppgavetypen stadig større utbredelse, spesielt i intelligenstester, som Army Alpha og Army Beta, to tester som den amerikanske hæren prøvde ut på rekrutter under første verdenskrig.

Etter hvert ble metodene for å vurdere spørsmål effektivisert, og på 1950-tallet kom maskiner som foretok automatisk avlesing og analyse av svarark. Dermed ble det mulig å skåre mange spørsmål på et minimum av tid, noe som kan forklare hvorfor flervalgsoppgaver fikk så stor utbredelse i kunnskapstester, spesielt i USA, men også i mange andre land.

I Norge har flervalgsoppgaver vært lite utbredt. Noen vil nok hevde at det skyldes at norsk skole tradisjonelt har lagt større vekt på elevenes evne til selvstendig tenkning og problemløsning enn hva denne oppgavetypen etter manges mening tillater. Lærer man seg imidlertid kunsten å skrive gode flervalgsoppgaver, vil man se at nesten alle kunnskaper og ferdigheter (med unntak av skriving) kan testes ved hjelp av denne spørsmålstypen.[trenger referanse]

Det er flere grunner til at flervalgsspørsmål er blitt mer vanlig også i Norge de siste årene. Som i andre land, opererer en i økende grad med kvalitetsindikatorer til å måle, analysere, vurdere og foreta sammenligninger av skoler og elevprestasjoner.

Denne utviklingen, og den generelle kvalitetsdebatten i skolen, har bl.a. banet vei for nasjonale prøver og andre undersøkelser (som PISA og TIMSS) som i stor grad er basert på flervalgsspørsmål. Hovedgrunnen er at flervalgsspørsmål egner seg bedre for objektive tester enn åpne spørsmål.[trenger referanse]

Jo flere svaralternativer, desto vanskeligere blir det å gjette rett. Vanskelighetsgraden øker også jo mer svaralternativene ligner på hverandre. Blir oppgavene for vanskelige, er det grunn til å tro at elevene gjetter, noe som ikke er ønskelig. Hvis man ikke har gode distraktører kan elever også komme fram til rett svar ved hjelp av eliminasjon, og uten egentlig å ha brukt kunnskaper i faget de testes i.

Helt siden den første flervalgsoppgaven ble laget, har innvendingen vært at ren gjetting vil kunne påvirke elevenes resultater på slike tester. Alle som tar en test av denne typen, har nemlig en sjanse til å få rett svar uten at man ville visst svaret ved et åpent spørsmål, uten svaralternativ.

På en enkeltstående flervalgsoppgave med fire svaralternativ er sjansen 25 % for at kandidaten gjetter rett svar. Sannsynligheten for å gjette rett reduseres jo flere svaralternativ hver oppgave har, og jo flere oppgaver testen består av.

Kandidater kan gå for en strategi for å øke sannsynligheten for å gjette riktig. I en test med 50 spørsmål med fire svaralternativ, der bare ett alternativene er riktig, og der kandidaten ikke vet riktig svar på noen av spørsmålene kan man få ca. 25 % riktig ved å gjette «C på alt», forutsatt at nøkkel er tilfeldig distribuert mellom de fire alternativene. Hvis man ikke vet svaret, kan mer avanserte strategier som å velge «none of the above» eller «all of the above» også øke sannsynligheten for å gjette riktig[1].

Er det ti oppgaver i testen og hver av dem har fire alternative svar, og kun ett av dem er nøkkel, er sjansen for å få alt rett ved hjelp av gjetting mindre enn 0,0000009%. Sannsynligheten er f.eks. 0,0030 % for å få 9 av 10 riktig[2]. Muligheten for at en elev får en kunstig høy skåre på en test med 50 enkeltoppgaver eller mer, ansees derfor å være meget liten. Sannsynligheten er f.eks. 0,3 % for å få 21 av 50 riktig[3].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svein Magne Sirnes: Flervalgsoppgaver -- konstruksjon og analyse. Fagbokforlaget, Bergen. 2005.

Referanseliste[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Emmie Martin (26. juni 2015). «4 ways to outsmart any multiple-choice test». Business Insider. Besøkt 29. september 2017. 
  2. ^ «Multiple Choice Probability Calculator». Commtap. Besøkt 29. september 2017. 
  3. ^ «Chance of randomly guessing 21 questions right out of 50 with 4 multiple choice». Besøkt 29. september 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]