Mordet på maskinbygger Roolfsen

Sølvgruvene på Kongsberg hvor maskinbygger Roolfsen arbeidet før han forsvant

Mordet på maskinbygger Roolfsen, Criminalanecdot fra Kongsberg er en roman av Maurits Hansen som kom ut i slutten av desember 1839 (datert 1840 både som tidsskriftutgivelse og særtrykk i bokform). Willy Dahl og andre har antydet at boken kan være verdens første detektivfortelling.

Dette er Hansens eneste fullt utviklede kriminalroman, men i årene før den kom ut skrev han en rekke noveller der han eksperimenterte med former som munnet ut i romanen. Eksempler er novellene Keadan eller Klosterruinen (1825), Novellen (1827), Cicisbeatet (1833), De trende Kusiner (1835). Aller nærmest ligger Jutulskoppen. En norsk Kriminal-fortælling (1836).

Handling

Handlingen i Mordet på maskinbygger Roolfsen er lagt til Kongsberg mot slutten av 1700-tallet. Den dyktige bergverksarbeideren, maskinbygger Roolfsen, en kjekk ung mann i Sølvverkets tjeneste, forsvinner sporløst fra en av skjenkestuene i Bussedalen. Tidspunktet er en sen høstkveld. Hundeglam og skudd høres. Mistanke om mord verserer i byen. Byfogden, assessor Johannes Barth, setter straks i gang etterforskning i saken.

Folkesnakket peker ut vertshusholderen, høkeren Herman Haitler og hans sønn som hovedmistenkte siden de har fordel av at Roolfsen dør. Kongsbergs øverste embedsmann, oberberghauptmannen, synes ikke Barth er raskt nok ute med å arrestere de «skyldige» og av den grunn oppstår det en konflikt mellom de to. Via en serie begivenheter snører nettet seg gradvis om riktig person. Tilslutt avsløres hva som egentlig har skjedd, gjennom noe som er erklært som en litterær genistrek. En apoteker klarer å få fram uleselig brevtekst og saken blir oppklart.

Miljø og persongalleri

Mordet på maskinbygger Roolfsen er mye mer enn bare en detektivroman i snever forstand. Leseren blir tatt med i de ulike miljøene på Kongsberg og blir kjent med Bussedalens skjenkestuer, dagliglivet i bergstaden og sosiale motsetninger.

I tillegg til miljøskildringene presenteres vi for et rikt persongalleri. Vi møter en bibelsprengt skjenkestueholder, en kvinne som har måttet ofre sin kjærlighet på grunn av standsforskjeller, en krypende og underdanig sekretær, en eneveldig oberberghauptmann, en ulykkelig ung kvinne, en lettere forvirret Sandsværprest, en drukkenbolt av en sønn, en brautende vaktsjef, en antiautoritær apoteker og en samvittighetsfull politimester. Og endelig blir vi presentert for de øverste sosiale og politiske sjikt i Norge.

Verdens første detektivfortelling?

Til vanlig regnes Edgar Allan Poes novelle The Murders in the Rue Morgue (1841) som verden første detektivfortelling, men ett år før ble Mordet på maskinbygger Roolfsen utgitt, og denne romanen inneholder alle de ytre kjennetegnene til en tradisjonell detektivroman:

1. Det foreligger et konkret problem, det vil si en uoppklart ugjerning.
2. Det rettes sterk mistanke mot en eller flere som viser seg å være uskyldige.
3. Problemet løses av en detektiv med tilstrekkelig intelligens og/eller integritet til å løse gåten.
4. Saken oppklares og den skyldige blir utpekt.

Norsk litteraturs første realistiske roman?

Mordet på Maskinbygger Roolfsen er noe langt mer enn bare en detektivroman, fordi den har klare innslag av sosial kritikk; den inneholder til dels skarpe utfall mot et rigid samfunnssystem med gunstbevisninger og maktmisbruk som noen av hovedingrediensene. Slik sett kan man si at Maurits Hansens "detektivroman" på mange måter foregriper våre dagers detektivromaner, hvor detektiven ofte befinner seg i spenningsfeltet mellom samfunnsmotsetninger og -klasser.

På denne måten blir Mordet på Maskinbygger Roolfsen en realistisk skildring av miljøer og mennesker i bergstaden Kongsberg og i Christiania på slutten av 1700-tallet. Kanskje man skulle våge påstanden at romanen er norsk litteraturs første realistiske roman.

Samfunnskritikk

Aldri tidligere i sitt forfatterskap hadde Maurits Hansen fremstilt øvrighetspersoner i et så lite flatterende lys som i denne romanen. Embetsmenn og akademikere hadde alltid blitt fremstilt som de gode. Riktignok hadde han i mange av sine fortellinger vært svært kritisk overfor standsforskjellene, men han har aldri vært i tvil om hvem som var født eller oppdratt til å regjere og administrere. Farene og truslene mot embetsstanden kom utenfra, fra kremmere, høkere og den nye tids fabrikanter, sjelden fra embetsstanden selv, slik som tilfellet er med Mordet på maskinbygger Roolfsen.

Oberberghauptmannen representerer derfor ikke bare det øverste embetsmannssjiktet på Kongsberg. Han opptrer ikke under noe navn, noe som gjør ham til en representant for en hel klasse. Han er heller ikke alene i dette systemet, kirken og hæren trekkes også inn i form av en biskop og en general, og bak hele dekkoperasjonen står selveste visestattholderen, greven!

Når Maurits Hansen likevel ikke går lengre i sin kritikk, sier det noe om hvor forsiktig han var; på dette tidspunktet ville han for all del unngå konfrontasjoner. Av den grunn legger han handlingen til slutten av 1700-tallet og ikke til sin egen samtid og til sin egen private tragedie.

Som i enhver moderne kriminalroman veves temaene i Mordet på maskinbygger Roolfsen inn i hverandre. Her finnes forsvinningsnummer, selvmord og mord. Forbrytelse og straff, undertrykkelse og råskap, sjalusi og begjær, hat og svik.

Og når oppklaringen foreligger, er den alltid å finne i en skjult fortid. Skjelettene har falt ut av skapet.

Litteratur

• Arve Fretheim: Livets kolde prosa – Maurits Hansen og hans samtid, Aschehoug 2006, 2.opplag 2007. ISBN 978-82-03-19120-6
• Bjørn Tysdahl: Maurits Hansens fortellerkunst , Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-15797-1

Eksterne lenker

• M.C. Hansen (1996). Mordet på maskinbygger Roolfsen: kriminalanekdote fra Kongsberg. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205239282. 
• (no) Mordet på maskinbygger Roolfsen : kriminalanekdote fra Kongsberg, Oslo, Gyldendal 2004, ISBN 82-05-34799-9