Mohawk River

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Mohawk (elv))
Hopp til: navigasjon, søk
Nedslagsfeltet for Hudson-elva som viser elva Mohawk.

Mohawk-elva (engelsk: Mohawk River) er en betydelig elv i den nordlig-sentrale delen av delstaten New York i USA. Elva flyter rundt 230 km øst-sørøst fra Oneida County og renner ut i Hudson-elva nær Albany. Byene Schenectady, Amsterdam, Utica og Rome er bygget på dens bredder. Elven og dens kanaler, Eriekanalen, forbinder Hudsonelva og havna i New York City med De store sjøer ved Buffalo.

Elven har lenge vært viktig for transport og migrasjon vestover som en ferdselsåre mellom Allegheny og Adirondack-høylandene. Den fruktbare dalen har også tiltrukket seg tidlige bosettere, og et antall viktige slag i krigen mot franskmenn og indianere og den amerikanske uavhengighetskrigen ble utkjempet her.

Den midtre strekningen av elva renner gjennom Montgomery County hvor de fleste landsbyene til Mohawk-nasjonen til irokeserne ligger. Mohawkene ble tvunget til å forlate regionen under uavhengighetskrigen.

Mohalk River ble på tislig 1800-tall umåtelig viktig for USAs ekspansjon og økonomiske utvikling, med byggingen av Eriekanelen sumbiotisk med elveløpet. De amerikanske kanaler ble for noen tiår frem til utviklingen av jernbanenettet helt vesentlige for landets utvikling. Helt siden den tid da de britiske koloniene ved østkysten ekspanderte innover i landet, ble transportproblemene en kilde til stor bekymring. Dette var ikke unikt for Amerika, for mange steder var muskelkraft hovedmåten å få transportert gods på. Utnyttelse av navigerbare elver var mange steder den åpenbare løsning, men i Nord-Amerika var veien vestover vanskeliggjort av fjellkjeden Appalachene som steg opp mange steder bare 400 miles (640 km) inn i landet, og lå som en 1 500 miles (2 400 km) lang bom mot Vesten. Det var bar fem steder der man kunne frakte varer med muldyr og andre trekkdyr og vogner. Man kunne der seile opp elver så langt det gikk, omlaste til vogner eller trekkdyr, passere fjellene, og så omlaste til båter på elver i innlandet.

Planer om å utvikle kanalforbindelser mellom elvene forelå tidlig. Det første forslaget til en slik kanal rundt Appalachenes nordlige utløperer kom i 1699, men først i 1798 ble selskapet Niagara Canal Company etablert og forberedelsene igangsatt. Den første seksjonen stod klar i 1819, og hele kanalen ble åpnet den 26. oktober 1825.


Den største sideelva er Schoharie Creek.