Mohammad Fneish
Mohammad Fneish | |||
---|---|---|---|
Født | 2. okt. 1953 (71 år) Tyr | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Det libanesiske universitetet | ||
Parti | Hizbollah | ||
Nasjonalitet | Libanon |
Mohammad Fneish (arabisk: محمد فنيش; født 1953) er en libanesisk politiker som ble landets energiminister i 2005, arbeidsminister i 2008. administrativ reform-minister i 2009, og ungdoms- og sportsminister i 2016 og igjen i 2019.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han er sjiamuslim og arbeidet opprinnelig som lærer.
Han tilhører Hizbollah og ble i 1992 folkevalgt for den sørlibanesiske byen Bint Jbeil til det libanesiske parlament. Han var en av Hizbollahs seks representanter i Siniora-regjeringen inntil han og andre Hizbollah-medlemmer trakk seg i 2006.[1] Årsaken til at de trakk seg var Fouad Sinioras iver etter å signere FNs utkast til plan for opprettelsen av Spesialtribunalet for Libanon, som skulle granske drapet av Rafik Hariri (drept av selvmordsbomber i bil den 14. februar 2005).[2]
I 2008 ble han arbeidsminister i Fuad Sinioras neste regjering.[3][4]
I 2009 ble han igjen valgt til parlamentet..[5] Han ble så minister for administrativ reform i Saad Hariris regjering som en av de to ministre tilknyttet Hizbollah.[6] Den andre Hizbollahministeren i Hariris kabinett var Hussein Al Hajj, som ansvarlig for jordbruket.[6] Både Hizbollah og Syria ville avverge at en slik FN-domstol ble opprettet.
Fneish ble i 2016 minister for ungdom og sport. Jan ble gjenvalgt til parlamentet i 2018, og i januar 2019 ble han igjen minister for ungdom og sport.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Profiles: Lebanon's new government». Lebanon Wire. 12. juli 2008. Arkivert fra originalen 11. mai 2013. Besøkt 12. januar 2013.
- ^ Khashan, Hilal (vinteren 2011). «Saad Hariri's Moment of Truth». Middle East Quarterly. XVIII (1): 65–71. Besøkt 11. mars 2013.
- ^ Nation unites for heroes' homecomings
- ^ David S. Sorenson (12. november 2009). Global Security Watch—Lebanon: A Reference Handbook. ABC-CLIO. s. 72. ISBN 978-0-313-36579-9. Besøkt 16. januar 2013.
- ^ «New parliament composition» (PDF). Lebanese Information Center. Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2017. Besøkt 21. januar 2013.
- ^ a b «Lebanese president announces national unity cabinet». M & C News. 9. november 2009. Besøkt 21. januar 2013.