Minimalt par

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Minimalt par er i lingvistikken to ord fra samme språk med forskjellig betydning som skiller seg fra hverandre bare med ett fonologisk element, slik som et fon, et tonem eller vokal- eller konsonantlengde. Minimale par brukes for å bevise at to foner utgjør to ulike fonemer i språket. Det innebærer vansker med å oppfatte at språklydene skiller ordmening, særlig de som er like – som for eksempel i minimale par (morkor), der kun et fonem skiller ordmeningen.[1]

Eksempler på minimale par i norsk:

  • «bil» (/bi:l/) og «pil» (/p:il/) viser at /b/ og /p/ er forskjellige fonemer
  • «håpe» (/ho:pe/) og «hoppe» (/hope/) viser at vokallengde er et distinktivt trekk

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Språk må forståes både som et fysisk og mentalt fenomen», Språkutvikling, Fakta.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Et terskelnivå for norsk, Europarådet, 1987, s. 399