Metro 2034
| Metro 2034 | |||
|---|---|---|---|
| orig. Метро 2034 | |||
| Forfatter(e) | Dmitrij Glukhovskij | ||
| Språk | Russisk | ||
| Sjanger | Post-apokalyptisk fiksjon, science fiction, dystopisk fiksjon | ||
| Utgitt | 16. mars 2009 | ||
| Forlag | AST | ||
| OCLC | 758888282 | ||
| ISBN 978-2-84172-543-4 | |||
Metro 2034 ( russisk: Метро 2034) er en postapokalyptisk science fiction- roman fra 2009 som er en del av Metro- serien, skrevet av den russiske forfatteren Dmitry Glukhovsky. Boken er en oppfølgning til hans tidligere bok, Metro 2033 .
Plott[rediger | rediger kilde]
I den sørlige delen av metroen er Sevastopolskaya stasjon avhengig av regelmessige forsyninger av ammunisjon og andre varer fra sentralstasjonene for å overleve. Uten forklaring, går kommunikasjonen tapt og lagrene begynner å bli lave. Flere speiderpartier drar for å undersøke, men kommer aldri tilbake.
Hunter, som forsvant under hendelsene i Metro 2033 og er nå sterkt traumatisert, har jobbet som grensevakt for Sevastopolskaya stasjon. Han melder seg frivillig til å lede et siste forsøk på å gjenopprette kontakten med de sentrale T-banestasjonene før stasjonen mobiliserer sitt militær og drar nordover i massevis. Han får Homer i følge med seg, en gammel mann som søker etter inspirasjon til en bok han ønsker å skrive. Hunter får kontakt med vaktene utenfor Tulskaya stasjon, men etter en krangel trekker vaktposten seg tilbake og de hermetiske dørene til stasjonen blir stengt. Hunter forteller Homer at stasjonen har blitt tatt til fange av banditter, og må ødelegges; derimot klarer Homer å finne en dagbok etterlatt av en av de tidligere speiderpartiene som forteller at stasjonen har blitt infisert av en dødelig sykdom.
De tar en omvei gjennom den forlatte og sterkt bestrålte Kakhovskaya-linjen da Homer husker om en adkomsttunnel som fører direkte til Zamoskvorechie-linjen. Etter en strevende innsatts til å bryte gjennom passasjen på hånd, velger de å sette fyr til spindelvevene som sperret veien fremover. Når de klarer å komme seg videre møter de på Sasha som blir holdt fange, tenåringsdatteren til den eksilerte Avtozavodskaya- stasjonsmesteren, som har nylig dødd.
Etter at Hunter henretter gjerningsmannen, lar han Sasha slå i følge med dem, hvor Hunter blir stadig mer voldelig og dreper flere menn når de passerer Avtozavodskaya. Sasha forsøker å begrense han, noe som forhindrer enda mere blodsutgytelse. Senere under et mutantangrep på Paveletskaya stasjon blir Hunter alvorlig skadet etter å ha reddet Sasha. Sasha tror at hun kan forhindre Hunter fra å begå flere grusomheter i oppdraget sitt for å beskytte Sevastopolskaya, men etter en krangel fortsetter Hunter uten Sasha, og Homer. Homer og Sasha får deretter selskap av Leonid, en musiker, og blir gjenforent med Hunter på Dobryninskaya stasjon .
En stadig mer ustabil Hunter drar til sentrum av metroen, "Polis", en sammensetning av et flertall av stasjoner som danner en stor og mektig koloni, for å samle sammen en bevæpnede styrker for å rense ut de infiserte stasjonene. Homer fortsetter å følge Hunter, mens Sasha drar med Leonid som mener han vet om en kur mot pesten. Omveien var unødvendig og Leonid innrømmer at han gjorde det for å tilbringe litt tid med Sasha. Han forteller henne at sykdommen hadde brutt ut tidligere i en annen del av metroen, og det ble funnet at eksponering for stråling kunne kurere den. Han går med på å følge henne, i et forsøk på å forhindre Hunter i å drepe alle der.
Hunter finner sin gamle kamerat Miller (referert til som 'Melnik' i Metro 2033 ), lederen av "The Order" - en paramilitær gruppe dedikert til å forsvare Metroen, og som trodde Hunter var død. Miller gir ham en tungt bevæpnet tropp og Hunter vender tilbake til Dobryninskaya, mens Homer kjemper med sin egen samvittighet om han skal forsøke å stoppe ham, eller la massakren fortsette. Ordenen ankommer Tulskaya og forbereder seg på å skyte mot de infiserte, bare for å bli distrahert av Leonids musikk. Sasha appellerer til Hunter og forteller ham om den mulige kuren. Troppene som allerede var stasjonert i Tulskaya, som hadde forsøkt å begrense utbruddet, detonerer eksplosiver som oversvømmer stasjonen. Ordenen trekker tilbake og stenger de hermetiske dørene, og lar de innestengte drukne.
Flere uker senere er både Hunter og Homer tilbake ved grensevakten ved Sevastopolskaya. Homer hadde søkt etter Sashas kropp, men klarte ikke å finne den, noe som gjorde skjebnen hennes ukjent.
Engelske utgaver[rediger | rediger kilde]
Romanen ble utgitt av Victor Gollancz som en e-bok og innbunndet versjon på engelsk, oversatt av Andrew Bromfield, 20. februar 2014. [1] Pocket-utgaven ble utgitt av Gollancz og Orion Publishing Group i Storbritannia 13. november 2014. [2] [3]
Resepsjon[rediger | rediger kilde]
Romanen ble godt mottatt av både kritikere og publikum. Boken var meget populær i Russland, hvor den har solgt rundt omtrent 300 000 eksemplarer på bare seks måneder, noe som gjør den til Russlands største lokale bestselger i 2009. Boken har også blitt publisert gratis på den offisielle Metro 2034 nettsiden, hvor over en million besøkende har lest teksten. [4]
Kunstprosjekt[rediger | rediger kilde]
Glukhovsky har forvandlet en bok til et kunstprosjekt, og inviterte den russiske elektroniske artisten og hiphopstjernen Dolphin til å skrive et originalt lydspor for romanen, mens kunstneren Anton Gretchko jobbet på det oljemalte bildegalleriet. [5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Metro 2034 – and you think the Northern Line's bad…». Arkivert fra originalen 6. juli 2018. Besøkt 10. oktober 2018.
- ^ «Happy Publication Day: November 13th 2014». Arkivert fra originalen 6. juli 2018. Besøkt 10. oktober 2018.
- ^ Glukhovsky, Dmitry (13. juli 2018). Dmitry Glukhovsky - Metro 2034 - Orion Publishing Group. ISBN 9781473204300. Besøkt 10. oktober 2018.
- ^ Metro 2034 Official Web Site Arkivert 3. oktober 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 3 oktober 2009 hos Wayback Machine
- ^ «Bio of Dmitry A. Glukhovsky». Arkivert fra originalen 15. juni 2018. Besøkt 20. juli 2012.