Mestersvig
Mestersvig | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | Grønland | ||
Underlagt | Arktisk Kommando | ||
Mestersvig 72°14′00″N 23°55′00″V |
Mestersvig er en militær flystasjon ved Kong Oscars fjord, 200 km nord for Scoresbysund/Ittoqqortoormiit, i nasjonalparken Nordøst-Grønland biosfærereservat.
Fra 1956 til 1963 var det en bly-sinkgruve ovenfor Mestersvig. Malmen ble brutt underjordisk i fjellet Blyklippen. Malmen ble kjørt 10 km til Nyhavn, der den ble omlastet. Avrenningen fra gruven havnet i Tunnelelven, som renner ut i Kong Oscars fjord[1]. Flyplassen er anlagt på deltaet omkring Tunellelvens utløp.
Da blygruven ble stengt i 1963 ble flyplassen fortsatt drevet som flyplass og værstasjon. Stasjonen ble drevet av statens luftfartsvesen fra gruvens oppstart og frem til 1985, da hovedflyplassen for nasjonalparken og Scorebysund ble flyttet til Constabel pynt litt syd for nasjonalparken. De første årene etter at flyplassen ble flyttet, var det Nordisk Mineselskab som med Otto Lapstun som stasjonssjef driftet Mestersvig. Dette i forbindelse med selskapets opprydding i Minebyen, Malmbjerg, Lommensø etc.
Da arbeidet var avsluttet i 1988 overtok forsvaret driften av Mestersvig. Daglig betyr det at to mann fører tilsyn og vedlikehold av stasjonen. På sommerstid er det ofte et større antall mennesker stasjonert her i forbindelse med vedlikehold eller militære operasjoner.
Mestersvig er den sydligste af de fire permanent bemannede stasjonene i nasjonalparken. I Mestersvig opprettholder forsvaret i form af Arktisk Kommando en vakt som fører tilsyn med området og sanner støttepunkt for Sirius-patruljen. De andre stasjonene er Daneborg, Danmarkshavn og Station Nord.
Mestersvig (ett ord) er navnet på den tidligere gruvebyen og nåværende flyplass, mens Mesters Vig (to ord) er navnet på en bukt 12 km sydøst for Mestersvig.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi - No. 241: Environmental Impact of the Lead-Zinc Mine at Mestervig, East Greenland.». Arkivert fra originalen 22. juni 2016. Besøkt 13. november 2016.
- ^ DMU rapport 202 page 8, ISBN 87-7772-343-0