Proxytjener
En mellomtjener, også kalt proxytjener eller proxyserver, kan enten være en applikasjon eller en maskinvare. Proxylogikken er en metode for å kontrollere trafikken i komplekse nettverk. Funksjonen denne har er å håndtere forespørsler mellom en klient og en server. I noen tilfeller fungerer proxytjeneren som en stedfortreder for klienten når denne spør etter en tjeneste.[1] Andre ganger er en proxytjener satt opp i interne nettverk for å begrense tilgangen til enkelte websider. (f.eks. et skolenettverk eller bedriftsnettverk). Proxytjenere ble utviklet for å legge til struktur og innkapsling til distribuerte systemer.[2]
Åpne proxytjenere[rediger | rediger kilde]
En åpen proxy er en proxy som er tilgjengelig for alle internettbrukere. Det er estimert at det allerede i 2008 var hundretusenvis av slike servere på internett.[3] Etter som trafikken kan være kryptert fra proxytjeneren til klienten, vil trafikken anonymisere hvem som har forespurt den aktuelle tjenesten. Dette er ofte referert til som en anonym proxytjener.[1] Man kan også bruke disse proxytjenerne til å omgå begrensinger som er satt av andre proxytjenere. Det betyr i praksis at man kan omgå en proxybegrensning fra en proxyserver, ved å gå via en annen proxyserver. Mange skoler blokkerer tilgang til tjenester slik som Facebook. Studenter kan omgå denne blokkeringen ved å bruke en åpen proxytjener. Ulempen med dette er at de kan risikere å gi fra seg bilder og passord siden denne trafikken går gjennom en tjeneste med ukjent opphav og hensikt. Noen innholdfiltre blokkerer også tilgang til de mest kjente proxytjenestene som finnes.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Ari Luotonen (April 1994). «World-Wide Web Proxies» (PDF). CERN. Arkivert fra originalen (PDF) 31. mars 2020. Besøkt 18.12.2019.
- ^ Marc Shapiro (07.01.2010). «Structure and Encapsulation in Distributed Systems». Besøkt 19.12.2019.
- ^ Lydon, Gordon (2008). Nmap network scanning. USA: Insecure. s. 270. ISBN 978-0-9799587-1-7.