Max Aitken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maxwell Aitken (Lord Beaverbrook) holder tale under annen verdenskrig
Max Aitken, 1928.

William Maxwell «Max» Aitken, 1st Baron Beaverbrook (født 25. mai 1879 i Ontario i Canada, død 9. juni 1964) var en canadisk–britisk forretningsmann og politiker. Aitken ble adlet i 1917.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Avismagnat[rediger | rediger kilde]

Aitken ga ut sin første avis 13 år gammel. Etter å ha arbeidet innen finans og gjort sin første formue i Canada flyttet Aitken til Storbritannia hvor han raskt ekspanderte videre, spesielt innen aviser.

Beaverbrook ble en meget betydningsfull avismann og eier av Daily Express, Sunday Express og Evening Standard. Han frisket opp sine aviser og fikk derved et overtak over sine konkurrenter og salget økte dramatisk.

Ved sitt presseimperium ble Aitken meget innflytelsesrik. Dette viste seg for eksempel i krisen i 1936, da hans aviser brettet ut enkletheter om kong Edward VIIIs forhold til den skilte amerikanerinnen Wallis Simpson, og beskrev kongens kontakter med det nazistiske Tyskland. Han ble kjent med Toto Koopman og introduserte henne i Londons High Society. Koopman var tidens mest kjente modell.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Etter utbruddet av andre verdenskrig ble Aitken med i regjeringen fra 1940. Han ble da først minister för flyproduksjonen. Som krigsmateriellminister 1941-1944 fortsatte han sin innsats som ubyråkratisk pådriver innen industrien. Etter at Sovjetunionen i 1941 ble med i krigen besøkte Beaverbrook Moskva. Under størstedelen av kriget var han medlem av krigskabinettet og Winston Churchills betrodde. Han var Churchills rådgiver i samband med det konservative partis valgkamp i de første alminnelige valg etter krigsslutt i 1945.[1]

Verker[rediger | rediger kilde]

Blant hans skrifter kan nevnes Canada in Flanders (2 bind, 1916-17), Success (1921), Politicians and the press (1925), og Politicians and the War (1928).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. J. P. Taylor: Beaverbrook, London 1972

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]