Maurice Utrillo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maurice Utrillo
Portrait de Maurice Utrillo par sa mère Suzanne Valadon.jpg
Født 26. desember 1883
Paris
Død 5. november 1955
Dax
Mor Suzanne Valadon
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser ridder av Æreslegionen

Maurice Utrillo (født Maurice Valadon 26. desember 1883, død 5. november 1955) var en fransk kunstmaler. Han spesialiserte seg på bylandskaper, og var født i kunstnerbydelen Montmartre i Paris i Frankrike. Utrillo er den eneste av de få berømte malerne som knyttes til Montmartre, og samtidig var født der.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Utrillo var født på 1. juledag. Han var sønn til den ugifte kunstneren Suzanne Valadon (født Marie-Clémentine Valadon), som da var aktmodell og 18 år gammel. Hun avslørte aldri hvem som var faren til barnet hennes. Ifølge spekulasjoner var han avkom til den jevnaldrende amatørmaleren Boissy etter en affære, eller med den godt etablerte maleren Pierre-Cécile Puvis de Chavannes, eller med selveste Renoir. (Se nedenfor, under Utrillos farskap). I 1891 underskrev den spanske kunstneren Miguel Utrillo y Molins et juridisk dokument som anerkjente farskapet, selv om spørsmålet om hvorvidt han faktisk er faren, forblir.

Valadon ble modell etter en ulykke. Et fall fra en trapes avsluttet hennes karriere som sirkusakrobat. Poseringen for Berthe Morisot, Pierre-Auguste Renoir, Henri de Toulouse-Lautrec og andre, ga henne mulighet til å studere teknikken deres. I noen tilfeller var hun også elskerinne. Hun lærte seg å male. Da Toulouse-Lautre introduserte henne for Edgar Degas, ble han hennes læremester. Til slutt ble hun elev av kunstnerne hun hadde posert for.

I mellomtiden oppdro moren den unge Maurice. Han var ikke enkel, men løsaktig, og viste en urovekkende tilbøyelighet til å drikke for mye alkohol.[1] En psykisk lidelse utløste seg i 1904, da Utrillo var 21 år gammel. Moren hans oppmuntret ham til å male. Han viste virkelig kunstnerisk talent. Uten opplæring ut over det moren hadde lært ham, iakttok han Montmartre gjennom å tegne og male. Etter 1910 fikk kritikere øynene opp for arbeidene hans. I 1920 var han anerkjent internasjonalt. I 1928 tildelte den franske regjeringen ham Æreslegionens kors.[2] Den psykiske sykdommen var imidlertid ikke over. Gjennom hele livet ble han gjentatte ganger innlagt når det ble for ille.

På Montmartre selges fortsatt postkort med mange av maleriene hans på, for eksempel det svært populære maleriet fra 1936 med tittelen Gatehjørne i Montmartre eller Lapin Agile.

Som middelaldrende ble Utrillo sterkt religiøs. I 1935 var han 52 år gammel, og giftet seg med Lucie Valore. De flyttet til forstaden Le Vesinet like utenfor Paris. Da var han for syk til å arbeide utendørs. Han malte landskaper sett fra vinduer, postkort, og fra hukommelsen.

Til tross for alkoholismen, ble han 71 år gammel. Maurice Utrillo døde av en lungesykdom 5. november 1955 på Hotel Splendid i Dax. Han ble begravet i Cimetière Saint-Vincent i Montmartre.

Farskap[rediger | rediger kilde]

Farskapet ga opphav til en anekdote fortalt av Diego Rivera. I et intervju sa den amerikanske samleren Ruth Bawkin at Suzanne, etter å ha født Maurice, dro til Renoir, som hun hadde stått modell for ni måneder tidligere. Renoir så på babyen og sa: «Han kan ikke være min. Fargen er gyselig.» Med samme budskap dro hun til Degas, som hun også hadde stått modell for. Han sa: «Han kan ikke være min. Formen er feil.» Ved en kafé så Valadon Miguel Utrillo, en kunstner hun kjente. Hun klaget sin nød. Han sa: «Kall babyen Utrillo. Jeg gir gladelig mitt navn til enten Renoirs eller Degas' verk.»[3]

Utstillinger og salg i 2010[rediger | rediger kilde]

I 2010 ble flere retrospektive utstillinger arrangert. Et ved Oglethorpe University Museum of Art, og et i Montmartre i Paris, som 30. november 2010 auksjonerte bort flere enn 30 av Utrillos arbeider. Arbeidene tilhørte samlingen til kunsthandleren Paul Pétridès, som også samler på arbeidene til den franske kunstneren Jacques Thévenet. Auksjonen etterfulgte utstillingen av Suzanne Valadon og Maurice Utrillos arbeider, arrangert i Paris i 2009.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Warnod, 1981, pp.57-59.
  2. ^ Warnod, 1981, p.85.
  3. ^ New York Times, April 21, 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean Fabris, Claude Wiart, Alain Buquet, Jean-Pierre Thiollet, Jacques Birr, Catherine Banlin-Lacroix, Joseph Foret: Utrillo, sa vie, son oeuvre (Utrillo, liv og arbeider), Editions Frédéric Birr, Paris, 1982.
  • Warnod, Jeanine (1981). Suzanne Valadon. New York: Crown. ISBN 0-517-54499-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]