Matadoravl
Matadoravl er en avlsmetode som beskriver gjentatt bruk av samme hann, som regel på grunn av popularitet og/eller manglende tilgjengelighet av andre hanner.[1]
Matadoravl er en måte å begrense utavl på, der de fleste generasjoner blir mer eller mindre i slekt med hverandre. Gjennom matadoravl kan man således sørge for at det er de beste avlsdyrenes egenskaper som blir videreført, men det bærer også med seg en risiko for reduksjon av rasens genetiske mangfold. Matadoravl kan således føre til at genfeil spres ukontrollert. Et eksempel på dette er arvelig greyhound nevropati.[1] For hundeavl anbefaler Norsk Kennel Klub at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5 % av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen over en 5 års periode. Genetikere anbefaler imidlertid maksimalt 2 % for tallrike hunderaser.
Matadoravl har også mye til felles med linjeavl, men den foregår kun på et nivå.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Kessler, Dr. med.vet. Barbara (2017) Greyhound Neuropathy - what lessons to learn? Arkivert 5. september 2017 hos Wayback Machine. Molecular Animal Breeding and Biotechnology Veterinary Faculty, Ludwig-Maximilians-University Munich. Besøkt 2017-09-05