Masuna
| Masuna | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. århundre | ||
| Død | 6. århundre | ||
Masuna eller Massonas (levde rundt 508-535) var en berbisk hersker i det kristne maurisk-romerske kongedømmet som etterfulgte den romerske provinsen Mauretania Cæsariensis (i dagens vestre Algerie). Hovedstaden var Altava.[1] Han opprettholdt sitt rikes uavhengighet ved å klare å motstå vandalenes invasjon i Nord-Afrika. Han allierte seg med keiser Justinian I i Østromerriket og støttet romerne i kamper mot vandalene i 533, og også mot andre invaderende berberstammer.[1] Under hans styre hadde landet også kontroll over stammene i Mauretania.[2][3]
Herskertiden
[rediger | rediger kilde]Masuna er den første kjente herskeren av Det maurisk-romerske kongedømmet som etterfulgte den romerske provinsen i området etter av Vestromerriket kollapset i siste halvdel av det 5. århundre. Ulikt mange av barbarenes riker klarte dette riket å utvide sitt berbiske territorium til områder som aldri var under romersk herredømme.[4] Masuna er bare kjent gjennom en inskripsjon i en festning i Altava som er datert til 508 e.Kr. Her beskriver han seg selv som Rex gentium Maurorum et Romanorum (Konge av de mauriske og romerske folk). Det er kjent at hans hovedsete var i Altava som også var hovedstaden under de etterfølgende kongene. Han hersket også over minst to andre byer, Castra Severiana og Safar. Kontrollen over Castra Severiana var spesielt viktig fordi byen var bispesete i senantikken.[5]
Forholdet til Østromerriket
[rediger | rediger kilde]Den samtidige østromerske historikeren Prokopios nevner i sine skrifter en berberkonge som kalles Massonas og som ofte identifiseres med Masuna. Han var alliert med Østromerriket i 530-årene mot vandalenes invasjoner.[6] Han antas å ha vært blant berberherskerne som sluttet seg til general Belisarius mot å få kostbare gaver.[7]
Etter at vandalene var slått tilbake og Østromerriket gjenvant herredømmet over Nord-Afrika fikk de lokale romerske guvernørene problemer med enkelte av de lokale berberstammene og kongedømmene. Spesielt provinsen Byzacena (i dagens Tunisia) var utsatt for opptøyer mot østromerne. Den østromerske pretorianer-prefekten (den militære øverstkommanderende i Afrika), Solomon gjennomførte flere slag mot berberne som etter hvert trakk seg tilbake til Numidia.[8] Dette skal ha vært gjort med støtte fra Masuna og Ortaias som var konge i den tidligere romerske provinsen Mauretania Sitifensis.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Jimmie Compton. Surveying Christianity's African Roots.
- ^ Ernest Mercier; E. Leroux (1830). Histoire de l'Afrique septentrionale (Berbérie) dupuis les temps les plus reculés jusqu'à la conquête française. 1–2.
- ^ Louis Voinot; L. Fouque. Oudjda et l'Amalat (Maroc).
- ^ Merrills, Andrew (2017). Vandals, Romans and Berbers: New Perspectives on Late Antique North Africa. Routledge. s. 118. ISBN 978-1138252684.
- ^ Morcelli, Stefano Antonio (1816). Africa christiana, Volume I. Brescia. s. 130].
- ^ Martindale, John Robert (1980). The Prosopography of the Later Roman Empire: Volume 2, AD 395-527. Cambridge University Press. ISBN 978-0521201599.
- ^ Grierson, Philip (1959). «Matasuntha or Mastinas: a reattribution». The Numismatic Chronicle and Journal of the Royal Numismatic Society. 19: 119–130. JSTOR 42662366.
- ^ Bury, John Bagnell (1958). History of the Later Roman Empire: From the Death of Theodosius I to the Death of Justinian, Volume 2. Dover Publications. ISBN 0-486-20399-9.
- ^ Martindale, John Robert (1992). The Prosopography of the Later Roman Empire: Volume 3, AD 527-641. Cambridge University Press. ISBN 978-0521201599.