Massakren i Örkened

Snaphanestatuen i Lönsboda

Massakren i Örkened ble beordret av kong Karl XI 19. april 1678 som svar på den danske sivile motstand i den skånske krig.

Bakgrunn

Etter slaget ved Landskrona i juli 1677 gikk krigen i stå for svenskene. De hadde inntatt Blekinge, Halland og Skåne mellom Landskrona i vest og Christianstad i øst. De kunne dominere krigen, men danskene kunne ikke fordrives fra de kystnære områder uten smertefulle tap. Den danske hær hadde fortsatt sterke posisjoner.

Snapphanenes motstand, det dreide seg om snikskyttervirksomhet, som var mest utbrett i den nordlige del av Skåne og Blekinge, fikk derfor betydning. Der det var mest slik motstand mot den svenske hær var i Örkened Sogn, Örkened, som i dag er Lönsboda og omegn i Osby kommun i Östra Göinge herred i det nordøstlige Skåne nord for Kristianstad.

Kollektiv avstraffelse

I februar 1677 tok Karl XI i bruk kollektiv avstraffelse mot hele sognet i kampen mot snapphanene. Blant annet ga han ordre til at for hver svensk soldat som ble drept på veiene i Osby og Örkened, skulle det henges tre lokale innbyggere og betales 1000 daler (ca 1,5 millioner i nåtidens penge) i bøter, uten hensyn til om de var involvert i drapene eller ikke. På tross av dette fortsatte motstanden.

I april 1678 beordret Karl XI, at Örkened og nabobygdene Jämshög (Gemsø) og Gammalstorp (Gammelstrup) i Blekinge skulle utslettes. Alle våpenføre menn over 15 år skulle drepes, kvinner og barn spares, alle gårder brennes og alt ellers kunne soldatene plyndre.

Karl XIs ordre til løjtnant Nils Skytte lød:

På svensk: nedhugge alt mandskab, som kan bære gevær, skåner alene kvindekøn og børn, men opbrænder gårdene, efter alt kvæg og viktualier er udbårne og salverede, givende alt øvrigt, hvad han finder, til plyndring

Niels Skyttes dagbog

I løitnant Nils Skyttes dagbok står om operasjonen:

• 10. april: Fordelte os i tre grupper. Oberstløjtnantnen tog til Broby, kaptajn Bratt til Ousby og kap. Cruus forblev i Broby.
• 21. april: Vi stod stille.
• 22. april: Rykkede vi frem mod alle tre byer samtidigt for efter ordre at afbrænde hele Örken socken, ordren lød samtidigt på at ihjälslå alle mandlige mellem 15 og 60 år, og i følge mine specifikationer nedbrændte jeg med mine udkommanderede Trolley Boda, Röfvatorp, Smålatorp, Månstorp, to møller og et hus, der ud over blev en gammel bonde halshugget. Vi overnatede i Lönsboda.
• 23. april: Ingen ifølge specifikation afbrændte jeg med min trop Grefveboda, søndre og nordre Hajhult, Trölsatorp, Tjufön, Rumpebo, Kjettebo, Ullshult, Torshult, Hanshult. Dermed var, på nær to gårde, hele Örken afbrændt og vi lå natten over i Lönsboda.
• 24. april: Til Östraby i Oppmanna og 26. april til Kvrteret Wiby.

Ifølge Nils Skytte ble alle gårder i sognet brent på to nær. Nyere forskning har vist, at fire gårde klarte seg. Om dødsfall nevner Nils Skytte intet. Kildene antyder at dødstallet bare var omkring 20, fordi bøndene ble advart og flyktet inn i skogen.

Nåtidig behandling av massakren

Klare beviser i historiske arkiver har ikke forhindret en svensk professor, historiker og forfatter Alf Åberg, leder for det svenske krigsarkivet, så sent som på 1960-tallet å påstå at det var snapphanene som brente ned Ørkened.

I Õrkened er historien ikke glemt: Da den svenske 500-kronorssedel med Karl XI som motiv ble satt i sirkulasjon i 1985 nektet forretninger i Lönsboda, den største landsbyen i Örkeneds sogn, å motta den nye seddelen i protest mod Karl XIs ordre om å brenne Örkened ned.

Sporrakulla Gård i Nordskåne unngikk nedbrenningen.

Referanser

Autoritetsdata