Hopp til innhold

Mary Anne Clarke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mary Anne Clarke
FødtMary Anne Thompson
3. apr. 1776[1][2][3]Rediger på Wikidata
London
Død21. juni 1852[1][2][3]Rediger på Wikidata (76 år)
Paris[4]
BeskjeftigelseSalongvertinne, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleJoseph Ellick Clarke[5]
Partner(e)Frederick, hertug av York og Albany
BarnEllen Clarke[5]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)

Mary Anne Clarke (født Mary Anne Thompson 3. april 1776 i London, død 21. januar 1852 i Boulogne-sur-Mer i Frankrike) var en britisk prostituert og memoarforfatterinne, maitresse til prins Fredrik, hertug av York og Albany mellom 1803 og 1809. Hun var 1809 hovedvitne i en rettssak da hun ved åt vitne om at prinsen hadde latt henne selge fullmakter tvang ham fra å fratre sin militære stilling. Hun utgav sine memoarer.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mary Anne Clarke var datter av en kjøpmann og giftet seg i 1794 med en steinhugger ved navn Clarke. Hennes ektemake ble imidlertid ruinert kort etter bryllupet, og hun begynte da sin karriere som prostituert.

Hun arbeidet som luksusprostituert, kurtisane, med kunder innen høyere kretser, og ble i år 1803 permanent maitresse til prins Fredrik, hertug av York og Albany, som installerte henne i en luksuøs residens. Paret førte en meget påkostet livsstil som de hadde vanskelig med å bekoste.

I 1809 vitnet Mary Anne Clarke for domstol om at hun med Fredriks viten hadde solgt militære poster, noe som gjorde at Fredrik, ble nødt til å fratre fra sin stilling som øverstkommanderende. Han ble imidlertid senere frikjent og gjeninnsatt i embedet.

Parets forhold ble avsluttet etter dette. Hun fikk et underhold av Fredrik på betingelse av at hun ikke solgte hans kjærlighetsbrev. I 1811 kommisjonerte hun den irske skulptør Lawrence Gahagan om å lage en marmorbyste av henne. Den er senere blitt huset i National Portrait Gallery.

Hun satt i år 1813 av en ni måneders lang fenglsesstraff for baktalelse.

Salongvertinne, forfatter

[rediger | rediger kilde]

Etter sin løslatelse bosatte hun seg i Frankrike. Der underholdt hun i Paris en ansett litterær salong. Hun forfattet en rekke bøker:

  • The Authentic and Impartial Life of Mrs. Mary Anne Clarke, Including Numerous Royal and Other Original Letters, and Anecdotes of Distinguished Persons, Which Have Escaped Suppression, with a Compendious View of the Whole Proceedings, Illustrative of the Late Important Investigation of the Conduct of His Royal Highness the Duke of York, &C. &C. and a Curious Poem. London: T. Kelly, 1809.
  • The Rival Princes; Or, A Faithful Narrative of Facts, Relating to Mrs. M.A. Clarke's Political Acquaintance with Colonel Wardle, Major Dodd, &C. &C. &C., Who Were Concerned in the Charges against the Duke of York; Together with a Variety of Authentic and Important Letters, and Curious and Interesting Anecdotes of Several Persons of Political Notoriety. London: Printed for the author, and published by C. Chapple, 1810.

Med Elizabeth Taylor som medforfatter:

  • Authentic Memoirs of Mrs. Clarke. London: T. Tegg, 1809.

Med Gwyllym Lloyd Wardle, Francis Wright og Daniel Wright:

  • Wardle Versus Clarke, &c.: The Trial of F. Wright, D. Wright, and Mary Ann Clarke for a Conspiracy against G. L. Wardle Before Lord Ellenborough in the Court of King's Bench, Westminster on December the 11th, 1809. London: J. Day, 1809.

Hennes datter giftet seg med Louis-Mathurin Busson du Maurier og ble mor til karikaturtegneren George du Maurier. Hun er dessuten oldemor til forfatterinnen Daphne du Maurier, som forfattet blant annet boken Mary Anne.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6446k7w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Clarke, Mary Anne. The Century Cyclopedia of Names: A Pronouncing and Etymological Dictionary of Names in Geography, Biography, Mythology, History, Ethnology, Art, Archæology, Fiction, Etc. New York: Century Co, 1904.
  • Parry, His Honour Judge Edward Abbott, Vagabond's All (New York: Charles Scribner's Sons, 1926), p. 22-42, "Chapter II: Mary Anne Clarke, The Courtesan."

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]