Hopp til innhold

Marhashi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mulig plassering av Marhashi, øst for Sumer og Elam.

Marhaši (i eldre kilder Warakshe) var et rike som lå øst for Elam på det iranske platået. Det er kjent fra mesopotamiske kilder, men den presise beliggenheten er ikke identifisert. En inskripsjon som tilskrives Lugal-Anne-Mundu av Adab (kjent fra senere eksemplarer) nevner landområdet blant de sju provinsene i hans rike, mellom navnene Elam og Gutium.[1] Riket kan ha en sammenheng med Jiroft-kulturen.

Det er kjent at Awan-kongene i Elam stod overfor et opprør ledet av noen sumerere som førsøkte å få kontroll over markedet i Warakshe, et kongerike som tilsynelatende lå nær Elam på det iranske platået, og som var rikt på luksusprodukter av alle typer, spesielt edelstener. Under det akkadiske rike ble Warakshe erobret av Sargon av Akkad. Kongen Sidgau av Warakshe, sammen med Luh-Ishan av Awan, gjorde opprør uten hell mot Rimush, mens Hishep-ratep av Awan i allianse med Warakshe ble beseiret av Naram-Sin.

Kong Shulgi av det tredje dynastiet i Ur giftet bort sin datter Nialimmidashu til kong Libanukshabash av Marhashi i hans tjuesjette år, i et forsøk på å danne en allianse, men dette ble kortvarig, for Shulgis etterfølger Amar-Sin måtte føre krig mot den neste kongen, Arwilukpi.

Noen konger er kjent fra inskripsjoner:[2][3]

  1. Migirenlil (om lag 2550 f.Kr.)
  2. Abalgamash (om lag 2316 – 2312 f.Kr.) var i konflikt med Rimush, konge av Akkad)
  3. Hubshumkibi (om lag 2270 f.Kr. samtidig med Naram-Sin konge av Akkad)
  4. Hashibatal (om lag 2070 f.Kr. samtidig med Shulgi konge av Ur)
  5. Arvilukpi (om lag 2050 f.Kr. samtidig med Amar-Sin konge av Ur)
  6. Pariashum (om lag 2045 f.Kr. samtidig med Amar-Sin konge av Ur)
  7. Libanugshabash (2044–om lag 2033 f.Kr.)
  8. Mashhundahli (om lag 2020 f.Kr. samtidig med Ibbi-Sin konge av Ur)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «RIME 1.01.08.01 composite (P450160)» (på engelsk). Cuneiform Digital Library Initiative. 
  2. ^ Qashqai, 2011.
  3. ^ Legrain, 1922; Cameron, 1936; D’yakonov, 1956; The Cambridge History of Iran; Hinz, 1972; The Cambridge Ancient History; Majidzadeh, 1991; Majidzadeh, 1997.
Autoritetsdata