Maorikrigene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Maorikrigene var en rekke konflikter på New Zealand mellom 1845 og 1872. De hadde flere årsaker, men den mest fremtredende var at maorienes land ble solgt til kolonistene.

Waitangitraktaten, underskrevet i 1840, hadde garantert at maoristammene (iwi) skulle ha retten til land, skoger, fiskeområder og andre ressurser (kalt taonga eller «skatter») og rettigheter som britiske borgere til gjengjeld for at de anerkjente britisk suverenitet over New Zealand. Flertallet av maorier var for å undertegne freden, etter en ødeleggende fem år lang krig stammene i mellom. Tidligere hadde stammer solgt land direkte til bosettere, men for å unngå utbytting ble det bestemt at stammene bare skulle kunne selge land til den britiske kronen. De nye bosetterne satte på sin side lite pris på at maoriene eide land i fellesskap, og at tillatelse til å bosette seg der ikke nødvendigvis innebar at landet ble overdratt til bosetterne. Etter press fra bosetterne valgte britiske styresmakter å tillate mer og mer bosetting i områder hvor eierskapet til området var usikkert. Dette første til konflikter, som til slutt endte i en krig.

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.