Manuellterapi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Manuellterapeut»)
Manuellterapeuter behandler muskel- og skjelettsykdommer som for eksempel vondt i ryggen, kink i nakken, tennisalbue, musearm og stiv skulder

Manuellterapi er en masterutdanning på universitetsnivå[1] som gir kandidatene kompetanse om undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettlidelser. Faget utøves av manuellterapeuter, en autorisert helsepersonellgruppe.[2]

Manuellterapeuter[rediger | rediger kilde]

Per februar 2024 fantes det nesten 700 autoriserte manuellterapeuter.[3] Det finnes manuellterapeuter i alle landets fylker.[4] De arbeider

  • i kommunehelsetjenesten
  • på sykehus
  • på rygg- og smerteklinikker
  • i forskning og fagutvikling
  • i støtteapparatet til idrettslandslag og -klubber

De fleste manuellterapeuter arbeider med kommunale driftsavtaler i primærhelsetjenesten.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Manuellterapiutdanningen i Norge to års masterstudium på heltid ved Universitetet i Bergen.

Det tar til sammen sju år å bli manuellterapeut. Opptakskrav til utdanningen (2006):

  • 4 år utdanning i fysioterapi (3 år på høgskole+1 år turnustjeneste).
  • 1 års praksis
  • Forskningsmetode (tilsvarende 9 studiepoeng).

Historie[rediger | rediger kilde]

Yrket har vært praktisert i Norge siden ca. 1950. Rikstrygdeverket innførte på slutten av 50-tallet en egen refusjonstakst for manuellterapi.

I 2001-2003 inngikk manuellterapeuter i et forsøk med direkte pasientadgang og utvidete fullmakter (sykmelding, henvisning til spesialist og fysioterapi, rekvirering av bildediagnostikk). Forsøket ble evaluert av Sintef.[5]

I 2006 fikk manuellterapeuter lignende fullmakter[klargjør] som legene på muskel- og skjelettområdet.[6]

I 2022 vedtok Stortinget å autorisere manuellterapeuter som egen helsepersonellgruppe i Helsepersonelloven.[7]

Arbeidsområde[rediger | rediger kilde]

Manuellterapeuten behandler smerter i muskler og ledd i hele kroppen, for eksempel:

  • hodepine, svimmelhet, øresus. Kjeveplager
  • kink, nakkesmerter og skulderplager
  • armplager: tennisalbue, golferalbue. Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser.Carpaltunnelsyndrom
  • ryggsmerter: LBP, lumbago, isjias, hekseskudd
  • bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom
  • hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt
  • kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt
  • ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader
  • fotplager: Akillssenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter.

Manuellterapeuten gjennomfører en fysisk undersøkelse for å kunne stille en diagnose om årsaken til smertene. Manuellterapeuter kan differensialdiagnostisere, det vil si skille mellom sykdommer i muskel- og skjelett og andre sykdommer med samme symptomer (for eksempel kreft).

Manuellterapeuten kan gi smertelindrende behandling og behandling som normaliserer muskel- og skjelettfunksjonene. Til dette brukes ulike behandlingsteknikker: Å løsne ledd som har låst seg (manipulasjon og mobilisering), strekkbehandling (traksjon), massasje, tøyninger, avspenning, rygg- og nakkeskole osv. I tillegg til de manuelle behandlingsmetodene kan manuellterapeuter gi målrettet behandling som tar sikte på å trene opp pasientenes reduserte funksjonsevne. Manuellterapeuten gir råd om hvordan pasienten skal forholde seg til plagene og gir instruksjon om hva vedkommende kan gjøre selv. Manuellterapeuter følger nasjonale og internasjonale retningslinjer i undersøkelse og behandling.

Pasienter trenger ikke henvisning for å få trygderefusjon hos manuellterapeut. Manuellterapeuten kan rekvirere bildediagnostikk (røntgen/MR/CT) og henvise til spesialisthelsetjeneste/legespesialist og fysioterapeut. Manuellterapeut kan også sykmelde.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høringsutkast
  2. ^ Helsepersonellovens § 48
  3. ^ Tidsskriftet Muskel&Skjelett 1/2024, https://www.manuellterapi.no/infoside/tidligere-utgaver/
  4. ^ «Finn manuellterapeut». Manuellterapi. Besøkt 25. mars 2024. 
  5. ^ «Evaluering av Henvisningsprosjektet» (PDF). Besøkt 25. mars 2024. 
  6. ^ Vedtak i Stortinget
  7. ^ «4. Komiteens tilråding». Stortinget (norsk). 16. februar 2022. Besøkt 25. mars 2024. 
  8. ^ Lovdata

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]