Mani
| Manisk episode | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Psykiatri, medisinsk psykologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | F30 | ||
| ICD-9-kode | 296.0 | ||
| ICPC-2 | P73 | ||
| MeSH | D000087122 | ||
Mani er en sykelig sinnstilstand med meget høyt stemningsnivå og energinivå, som oftest kommer i perioder som varer i uker eller måneder. Den maniske kan bruke penger som han/hun ikke har, kjøpe dyre ting og inngå kontrakter og avtaler som er urealistiske. Mange setter i gang med en rekke prosjekter som vanskelig lar seg gjennomføre. De føler seg uovervinnelige og hemningsløse. Ofte kan maniske personer være irritable ved motgang, og noen ganger aggressive. Noen kan være veldig seksuelt pågående og aktive, og skaffe seg mange partnere (promiskuitet). De sover ofte lite, gjerne 3-4 timer i døgnet. Vedkommende skjønner ofte ikke selv at han/hun er syk. Manien vil mange ganger utvikle seg til en psykose, hvor den syke mister fullstendig grepet på virkeligheten. Mani kan være en svært stor belastning for den som rammes og deres pårørende, men innebærer også sterke positive følelser og opplevelser. Når den maniske episoden nærmer seg slutten melder angeren og selvkritikken seg, og mange går direkte over i en dyp depresjon.
Til å begynne med er det ofte ikke andre enn nær familie som oppdager at vedkommende er i ferd med å gå inn i en manisk episode, men etter hvert som sykdommen utvikler seg blir det tydelig for alle.
En episode med mani er et av kriteriene for å stille diagnosen bipolar I, en av to typer bipolar lidelse. Hypomani er en mer moderat tilstand, med lettere løftet stemningsleie, som kan være langt vanskeligere å diagnostisere. Hypomani i kombinasjon med episoder med depresjon kvalifiserer for diagnosen bipolar II.
Behandling[rediger | rediger kilde]
Ved behandling av bipolar lidelse, kan ifølge britiske Clinical evidence kun tre medikamentelle behandlingsformer vise til så overbevisende forskning at de kan kalles nyttige. Det er medikamentene litium, olanzapin og valproat. Fem andre medikamenter har noe dårligere forskningsgrunnlag, men likevel så godt at de kan betegnes som "sannsynligvis nyttige": karbamazepin, klonazepam, haloperidol, risperidon og ziprasidon. Psykologiske behandlingsformer, undervisning om lidelsen til pasienten og pårørende, samt psykososiale tiltak vil ofte være viktige bidrag til behandling, forebygging av nye episoder og sykdomsmestring ved bipolar lidelse. Under selve den maniske episoden kan det være nødvendig og riktig med innleggelse i sykehus for å hindre sosial og økonomisk skade.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Clinical Evidence Arkivert 12. februar 2008 hos Wayback Machine.har oppsummert all forskning rundt bipolar lidelse, derunder episoder med mani.
- Helsebiblioteket.no har oppsummert kunnskap om mani og depresjon på norsk.