Maldiskusjon:Infoboks kampkjøretøy

Burde kanskje denne heller være "Infoboks kampkjøretøy"? Eller er det noen vesentlig forskjell til f.eks. et pansret personellkjøretøy? Harald Hansen 25. aug 2005 kl.13:56 (UTC)

Den skal kunne brukes på alle bevepnede pansrede kjøretøy, så den kan sikkert flyttes til "Infoboks panservogn" eller "Infoboks kampkjøretøy" som du foreslo. Kan legge til en boks med "drivverk" så man kan skille mellom belter og hjul også. -- SLB 25. aug 2005 kl.14:03 (UTC)

Suspensjon

Her er det vel fjæring som menes? Harald Hansen 26. aug 2005 kl.15:40 (UTC)

Suspensjon er vel ikke det beste norske ordet, men. Det som menes er hva slags hjuloppheng det er på løpehjulene (de hjulene som vognens vekt hviler på) på beltedrevne vogner. "Fjæring" høres litt for hjulspesifikt ut i mitt hode. Andre forslag? -- SLB 27. aug 2005 kl.14:41 (UTC)

Du sa det fakstisk sjøl: «Hjuloppheng». --KRISTAGA^α-ω 17. nov 2005 kl.11:10 (UTC)

Suspensjon er et særdeles dårlig norsk ord i denne sammenheng, da det faktisk ikke heter det! Hjuloppheng er det riktige å bruke, mens fjæring er en mer dagligdags omtale og blir ikke for hjulspesifikt, da stridsvognen jo har (løpe-)hjul.
Ellers er dette et klassisk eksempel på direkt oversettelse fra engelsk, som det desverre finnes litt for mye av her på norske Wikipedia (det er veldig avslørende og lett å se, og jeg retter det opp når jeg ser det...). Det har bl.a. ført til at torsion-bar har blitt til torsjonsstav, når det på norsk heter torsjonsstagfjæring eller forenklet; torsjonsstag.
Angående «vadedybde», mangler det her måleenhet, samt at det kanskje burde være en angivelse til, da stridsvogner ved hjelp av tilleggsutstyr (snorkel) kan øke sin «naturlige» vadedybde.
Ellers lurer jeg på om ikke bestykning burde byttes ut med bevæpning (av hensyn til «vanlige» lesere) og om kampvekt muligens er et bedre ord enn stridsvekt? Øystein Liland 26. des 2005 kl.16:25 (UTC)

Grunnen til at det mangler enhet på vadedybde er for at man skal kunne skrive "amfibisk" og slippe å få "mm" etter det. Bestykning tror jeg er rimelig åpenbart da man ser ting som "120 mm kanon, 12,7 mm mitraljøse" i feltet etter det. Jeg trodde forresten både torsjonsstav og torsjonsstag var rimelig innarbeidet på norsk. Et raskt Google-søk gir faktisk flest treff på torsjonsstav. Harald Hansen 26. des 2005 kl.20:26 (UTC)

Torsjonsstav er uttrykket som i hvert fall brukes av mannskaper i det norske kavaleriet, om det kalles noe annet i mer tekniske miljøer kan jeg ikke svare på. Angående vadedybde er det som Harald Hansen sier for vogner som svømmer eller er amfibiske, eller for å skrive dybdene for både med eller uten forberedelse (snorkel) i samme felt. Stridsvekt er også uttrykket som brukes i kavaleriet. Etter min mening burde denne malen hett "stridskjøretøy" også. Gjør hva dere vil ang. fjæring eller hjuloppheng eller hva nå. :) -- SLB (diskusjon) 26. des 2005 kl.21:01 (UTC)

(OK, trekk pusten dypt for dette innlegget, nå...:-)) Jeg regnet egentlig med at «amfibisk» var grunnen, ja, men tenkte det er lettere å overskrive «mm», enn å hukse å legge det til etterpå..... Ang. bevæpning kontra bestykning synes det siste kanskje blir litt for «faguttrykk» og at det første er lettere å forstå (selv om det står kanon og mitraljøse bak).
At kavaleriet bruker torsjonsstav føyer seg vel inn i det norske forsvarets sædvane med direkte oversettelse på ting de tar i bruk, noe som sikkert er grunnen til at det heter panserjeger (dessuten er det der like vanlig (om ikke vanligere) innad å bruke tank som stridsvogn. Jeg har bl.a. ved selvsyn sett det engelske conformity oversatt til konformitet!) Det er jo også mulig de har valgt det for bedre å skille mellom det som sitter på en bil og det som sitter på et kampkjøretøy, da hjulopphenget ser anderles ut og nokså også er konstruert litt forskjellig, selv om prinsippet er det samme. (Torjon betyr forøvrig vridning, og torsjonsfjær er også et vanlig uttrykk.) Etter Google-søk ser jeg at torsjonsstav også har sneket seg inn i bilbransjen (til og med i bladet Motor!), selv om ganske mange av treffene ikke er bil-relatert.
Kampvekt foreslo jeg bare rett og slett fordi det er «vanligere» en stridsvekt, selv om jeg ikke har noe i mot det personlig. Bruken av strid- og kamp- som forstavelse i norsk er jeg ikke sikker på reglene for. Det heter jo stridsøks, stridshanske og stridskrefter, men kamphane, kampstyrke og (ikke minst) kamphelikopter (og ikke stridshelikopter. Grunnet sistnevnte holder jeg en knapp på at malen skal hete «kampkjøretøy»! Når det gjelder Google søk på kampekt og stridsvekt, forresten, kom førstnevnte opp med bare 23 treff, sistnevnte opp med «hele» 52, som med unntak av én alle var artikler på norske Wiki (lol)!! (Takk, og pust ut!!) Øystein Liland 30. des 2005 kl.01:25 (UTC)

Panserjager... Du får nå ha dine egne meninger om opphavet til ordene og om hva du synes er riktigere, men jeg mener nå Forsvaret har større autoritet som normerende instans på språkbruken. Harald Hansen 30. des 2005 kl.10:31 (UTC)

Øh,.. panserager, var det, ja (sorry!:-))! Flott at jeg får ha mine egne meninger, Harald ;-), men hvis du tenker etter, er kanskje ikke tankegangen min ikke helt på jordet? I Forsvaret finnes mange gode folk, men hvorhvidt de bør få lov å lage språknormer og nye ord i det norske språk, vel, det er en annen sak.... (Eksempelet mitt med konformitet er muligens en bekreftelse på det?.....) Bortsett fra det, har jeg gjort noen små undersøkelser på torsjonsstag/-stav. I all oppriktighet vil jeg si at jeg spurte min far, som lenge har vært hobbymekaniker på biler, om han noensinne hadde hørt om torsjonsstav, og han svarte umiddelbart at det var det som ble brukt på (VW)Bobla. Torsjonsstag hadde han aldri hørt om, ei heller torsjonsstagfjæring. Torsjonsfjær, derimot virket kjent, men han inrømmet at han ikke er ekspert på området, og det er lenge siden han har skrudd på egen bil, da de nå er så kompliserte at han ikke vil det (dessuten er han 70, og synes han bør nyte livet og ikke kaste bort tiden på ting andre kan bedre..!). Derfor gjorde jeg et søk på Google på torsjonsfjæring og fikk 147 treff!!! Etter hva jeg kan se (har ikke orket å detaljstudere alle! :-)) handler de alle om kjøretøy, så kanskje det kan være ordet vi skal bruke i malen? For egen del synes det klinger fint og er bedre enn både torsjonsstag og torsjonsstav, samt at det virker som det gir en god forståelse for folk flest (hvor i alle dager blir det av flere innspill og meninger om dette!!!:-)). Ang. stridsvekt er det kanskje ikke så dumt å bruke her, til fordel for kampvekt, som jo brukes hovedsaklig i idrett, for å lage et skille mellom «det sivile» og «det militære». Suspensjon, bør derimot definitivt byttes ut til fordel for hjuloppheng(!). Ellers vil jeg bare understreke at jeg ikke er her for å lage bråk (all den tid jeg bare har vært på Wiki halvannen måned), men har som ønske (og formål) at norske Wiki skal være en pålitelig kunnskapsformidler, med korrekt språk og troverdig informasjon (og være den beste Wiki av alle!!!!)! Det er også grunnen til at jeg synes det skal hete -bevæpning, og ikke -bestykning (tenkte å foreslå hovedskyts og primærskyts, men det blir litt for dumt!!). Øystein Liland 6. jan 2006 kl.09:32 (UTC)

Lengde

Det er 3 måter å oppgi lengde på stridsvogner på. Chassislengde (som regel kortest), kanon kl. 6, og kanon kl. 12 (som regel lengst). Det bør spesifiseres hvilken som skal brukes. Slik jeg ser det er chassis eller kanon kl. 12 mest fornutfig, og jeg tror den lengden som som regel oppgis er kanon kl. 12. Dette er selvsagt kun relevant for kjøretøyer som har kanon som er lengre enn glacisplaten og/eller hekken. -- SLB 29. aug 2005 kl.07:30 (UTC)

Vadedybde m/ forberedelse

Denne linja har falt ut av malen. Var det meningen? På M24 Chaffee er det nå tydd til en nødløsning for å få med vading med og uten forberedelser. Harald Hansen 30. des 2005 kl.10:38 (UTC)

Det var det jeg mente med min anmerkning angående vadedybde (under Suspensjon i mal-diskusjonen). Jeg synes forøvrig ikke det gjør seg å direkte oversette fra engelske fakta-ark (info-bokser) (unprepared og prepared til med og uten forderedelse), men i stedet for Maks vadedybde skrive Vadedybde, og deretter sette {{{vade}}} mm og ({{{med vadeutstyr}}} mm), da alle moderne stridsvogner vel har denne muligheten (og flere stridsvogner fra siste del av andre verdenskrig også har det). En anmerkning kan kanskje gjøres angående kampkjøretøy som er amfibiske, med en oppfordring om å påse at alt blir overskrevet med amfibisk?? Øystein Liland 6. jan 2006 kl.10:09 (UTC)

Måleenheter

Er det ikke fryktelig tåpelig å oppgi mål i de små enhetene som er oppgitt, slik som å oppgi dimensjoner i mm istedenfor m, vekt i kg istedenfor tonn etc.? Galar71 5. nov 2006 kl. 11:30 (CET)

Jaja...Jeg har nå latt det stå i noen uker, så siden det ikke er noen innvendiger, så lurer jeg på om jeg ikke skal gjøre endringen fra mm til m. Den engelske malen bruker m, og det virker helt bakvendt og ulogisk å vise det i mm. :) Blir mye å endre da, så vi får se. Galar71 2. des 2006 kl. 09:12 (CET)

Jeg tror det eneste jeg ville ha endret akkurat nå er å endre mm til m... kg fungerer vel fint generelt sett, selv om tonn kanskje er litt mer relevant. Galar71 2. des 2006 kl. 18:47 (CET)

Dette er rett og slett en diskusjon om hvor nøyaktige vi vil være. I metrisk faglitteratur oppgis som regel kjøretøylengde i mm og vekt i kg, det er vel derfor det er valgt i malen. Jeg vil si det er mer naturlig å skrive 4863 mm og 11 341 kg enn 4,863 m og 11,341 tonn, så skal vi da runde av om vi skal oppgi i de større enhetene? -- SLB (diskusjon) 2. des 2006 kl. 20:17 (CET)

Jeg har ikke nødvendigvis noe imot nøyaktigheten, men jeg tror likevel det mindre mulighet for unøyaktigheter dersom vi bruker m. La meg komme med et eksempel på hvorfor bruk av mm kan blir unøyaktig. Hvis en person jobber med en artikkel og har en kilde som oppgir lengden til 2,2 m – da betyr det at lengden i millimeter er et sted mellom 2150 og 2249 mm. Hvis man da er tvunget til å bruke måleenheten millimeter, så vil man trolig skrive 2200 mm (noe jeg har sett gjort i noen infobokser), noe som faktisk er feil. Hvis man i motsetning bruker meter som måleenhet kan man skrive 2,2 m der nøyaktigheten tilsier det, eller hvis kilden inneholder større nøyaktighet kan man også inkludere ekstra desimaler, f.eks. 2,217 m. Galar71 3. des 2006 kl. 02:07 (CET)

Jeg må nok egentlig si meg enig med Galar, men synes at vi kunne brukt meter og tonn, hvorfor? jo for dette er måleenheter som man lett kan relatere seg til. Dessuten er jo kampkjøretøyer, imotsettning til foreksempel geværer, der det kanskje kan være naturlig med mm, ganske store, noe som forsvarer å bruke store måleenheter, så får vi heller runde av etter to desimaler. Ljalvik 2. des 2006 kl. 22:41 (CET)

Det er litt av poenget mitt... Det er for det første veldig vanskelig for en leser å forholde seg til størrelsen på noe så stort som f.eks. en stridsvogn hvis dimensjonene er oppgitt i mm. I tillegg blir det også svært vanskelig å lese når man bruker så nøyaktige mål (med så mange siffer) for noe så stort. Galar71 3. des 2006 kl. 02:07 (CET)

Med opphold mellom sifferne så er det jo greit å lese. Det meste av faglitteratur innen emnet, kan spesielt trekke fram Jane's, opererer med millimeter og kilo. Det er heller ikke vanskelig å finne presise tall. Harald Hansen 3. des 2006 kl. 19:56 (CET)

Opphavsland og tjenestehistorie?

Kan dette legges til malen? Samt designer, og antall produsert?--Simen113 (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 15:28 (CEST)