MT-12 RAPIRA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
T-12, setter bakfra.

2A19 eller T-12 er en sovjetisk glattbora 100mm panservernkanon. Han var den viktigste panservernkanonen i Øst-Europa fra 1960-tallet og frem til slutten av 1980-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

T-12 gikk inn i tjeneste i 1961, som erstatning for den eldre BS-3 100 mm feltkanon.[1] Den var til vanlig utplassert i panservernenheter i stridsvognbaserte og motoriserte infanteriregimenter for å verne flankene mot fiendtlege motangrep under rask fremrykkning.

I 1970, bla den erstattet i produksjonen av T-12A - eller MT-12 "Rapira", som hadde #en glattbora kanon, en 100 mm 2A29 kanon, og en ny vogn og skjoldvern for å verne mannskapet fra maskingeværeld og granatsplinter. Det nye understellet hadde større hjulavstand, som gjør at MT-12 kan bli slept av MT-LB, i hastigheter opp til 60 km/t på vei og 25 km/t av veien.

2A29R "Ruta" eller MT-12R er en versjon med en RLPK-1 radar for å engasjere seg mål i dårlig sikt (røyk/tåke). Fra 1981 kunne kanonen skyte laser beam-riding missiler 9M117 Kastet (våpen system 9K116) med betegnelsen 2A29K "Kastet" eller MT-12K.

Planen var å erstatte de T-12 med den nyere 2A45 Sprut-B 125 mm glattboret panservernkanon. Frontbeskyttelsen på moderne vestlige stridsvogner er i overkant av hva en direkteskytende 100 mm kanon kan slå gjennom – selv ved hjelp av de mest moderne ammunisjon av typen APFSDS. For en stridsvogn som kan manøvrere slik at den kan dra bruk av fiendens svakheter kan slike våpen fortsatt fungere – men for et våpen som først og fremst er ment brukt i forsvar er dette et alvorlig problem. Kanonen krever et mannskap på seks: kanonkommandør, trekkvognssjåfør, sikter, lader, og to ammunisjonbærere. Når kanonen trekkes av en MT-LB transportpanservogn har den med 20 skudd - vanligvis 10 APFSDS, 4 HAM-Frag og 6 HEAT. Siden våpenet er glattboret, er all ammunisjon utstyrt med finner for å stabilisere fluktbane. Standard utstyr består av panoramasikter PG-1M syn for indirekte ild, og et OP4M-40U teleskop for direkte ild. APN-5-40 eller APN-6-40 er brukt til direkte ild om natten. Kanonen kan utstyres med LO-7 skiutstyr for transport på over snø eller myrlendt lende.

Ammunisjon[rediger | rediger kilde]

Merk: penetrasjon tall for RHA (Rheinmetall) på 90 grader.

APFSDS[rediger | rediger kilde]

BM-2 APFSDS prosjektil.
3BM-2

APFSDS-T Tungsten

  • Vekt med hylse:19.34|kg
  • Prosjektilvekt: 5.65|kg
  • Utgangshastighet: 1575|m/s
  • Maksimal rekkevidde: 3000|m|yd
  • Penetrasjon:
    • 230mm på 500 m (9 i på 550 yd)
    • 180mm til 2000 m (7 i på 2200 yd)
    • 140mm på 3000 meter (5,5 på 3,300 yd)
3BM23/3UBM10

APFSDS

  • Vekt med hylse: 19.9|kg
  • Prosjektilvekt: 4.55|kg
  • Utgangshastighet: 1548|m/s|ft/s
  • Maksimal rekkevidde: |3000|m|yd
  • Penetrasjon: 225mm på 1000 m (8.8 i 1100 m)[2]

HEAT[rediger | rediger kilde]

3BK16M/3UBK8
  • Vekt med hylse: 23.1|kg
  • Prosjektilvekt: 9.5|kg
  • Utgangshastighet: 975|m/s
  • Maksimal rekkevidde: 1000|m|yd
  • Penetrasjon: 400mm[2]

HE-FRAG[rediger | rediger kilde]

3OF12/3OF35
  • Vekt med hylse: 28.9|kg
  • Prosjektilvekt: 16.7|kg
  • Utgangshastighet: 700|m/s|-1
  • Maksimal rekkevidde (indirekte): 8200|m|yd|-2

Styrt prosjektil[rediger | rediger kilde]

9K117 Kastet 3UBK10/3UBK10M

Laserstyrte prosjektil.

  • Vekt med hylse: 24.5|kg
  • Prosjektilvekt: 17.6|kg
  • Gjennomsnittlig hastighet:300|m/s
  • Område: 100|-|5000|m
  • Penetrasjon: 550|-|600|mm

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Широкорад А. Б. Гладкоствольные противотанковые пушки («Спрут» и «Рапира») // Техника и вооружение вчера, сегодня, завтра…: Журнал. — Москва: РОО «Техинформ», 1997. — № 10
  2. ^ a b http://fas.org/man/dod-101/sys/land/row/t-12.htm