Médaille de la Résistance française

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Médaille de la Résistance française med rosett, utmerkelsens høyere klasse
Medaljens revers

Médaille de la Résistance française er en fransk medalje for innsats mot den tyske okkupasjonen av Frankrike under andre verdenskrig. Medaljen ble innført av Charles de Gaulle i eksil i London og ble tildelt medlemmer av De frie franske styrker og motstandsfolk i det okkuperte Frankrike.

Innstiftelse og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Medaljen ble innstiftet ved forordning utstedt av Charles de Gaulle 9. februar 1943 i London.[1] Medaljen ble tildelt av sjefen for de franske styrkene i utlandet, Charles de Gaulle, assistert av et medaljeråd. Fra slutten av krigen ble den tildelt av formannen for Frankrikes provisoriske regjering og fra 1. januar 1947 av Frankrikes president.[2]

Medaljen er siden 1966 administrert av kanselliet for Frigjøringsordenen.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Fra starten hadde Médaille de la Résistance française én klasse. I november 1945 ble det innført en høyere klasse, medaljen med rosett.[4]

Utforming[rediger | rediger kilde]

Médaille de la Résistance française består av en rund bronsemedalje som på avers er belagt med et dobbeltkors (croix de Lorraine), de frie franske styrkenes symbol.[5] Datoen XVIII.VI.MCMXL (18. juni 1940) står i en bue nederst. Det var 18. juni 1940 de Gaulle kringkastet sin første appell til franskmennene om å fortsette kampen mot Tyskland.[6] Reversen har innskriften «PATRIA NON IMMEMOR».

Medaljen er opphengt i et rødt medaljebånd med svarte striper.

Medaljen ble utformet av løytnant i de frie franske styrker Antoine «Tony» Mella, som også formga ordenstegnet for Frigjøringsordenen.[7] De første eksemplarene ble produsert av firmaet J. Gault & Son i London.[8]

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Medaljen ble tildelt som belønning av lojal og modig innsats i kampen mot Frankrikes fiender utført i Frankrike, det franske imperiet eller utenlands fra 18. juni 1940. Medaljen ble tildelt for innsats for De frie franske styrker og for motstandsinnsatsinnsats i det okkuperte Frankrike.[4]

Fram til 1. april 1947 ble medaljen tildelt for motstandsinnsats under andre verdenskrig, men i Indokina ble tildeling sluttført 31. desember 1947.[2] Etter disse datoene er medaljen utelukkende tildelt posthumt til dem som falt for Frankrike i løpet av krigen.[4]

Det er utdelt 65 185 medaljer, hvorav 4 587 med rosett.[4] 25 483 av tildelingene gjaldt personer som falt under krigen.[4] Medaljen er tildelt 22 militæravdelinger, 17 kommuner i Frankrike samt til Ny-Caledonia og til 15 skoler, sykehus og andre institusjoner.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ordonnance N° 42 instituant une médaille de la Résistance française», Bulletin Officiel des armées, 9. februar 1943.
  2. ^ a b En savoir plus sur les médaillés[død lenke], musée de l'Ordre de la Libération. Lest 1. juli 2019.
  3. ^ «La commission nationale», musée de l'Ordre de la Libération. Lest 1. juli 2019.
  4. ^ a b c d e f Vladimir Trouplin: «La médaille de la Résistance française», i Anne de Chefdebien, Tom Dutheil og Vladimir Trouplin (red.): Une certaine idée de la France… Et du monde. Charles de Gaulle à travers ses décorations, Brussel: Peter Lang, Musée de l'Ordre de la Libération, musée de l'Ordre de la Libération og Musée de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2019, s. 59–60.
  5. ^ Vincent Allard: Les ordres honorifiques et de chevalerie, Paris: Éditions de Vecchi, 2004, s. 82.
  6. ^ «Charles de Gaulle speech», BBC News, 17. juni 2010. Lest 1. juli 2019.
  7. ^ «Antoine Mella dit "Tony"», Musée de la Résistance en ligne. Lest 1. juli 2019.
  8. ^ Anne de Chefdebien, Laurence Wodey og Bertrand Galimard Flavigny: Ordres et décorations en France, Paris: Musée national de la Légion d'honneur et des ordres de chevalerie, 2006, s. 137.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • André Damien: Les Ordres de Chevalerie et les Décorations, Éditions Mémoire et Documents, ISBN 2-914611-05-6