Lysthuset
| Lysthuset | |||
|---|---|---|---|
 Rolv Wesenlund, Harald Heide-Steen jr., Trulte Heide Steen, Svein Byhring og Elsa Lystad, bak Bengt Calmeyer på Chat noir i 1965. | |||
| Sted | Oslo | ||
| Etablert | 1965 | ||
Lysthuset, (etablert høsten 1965 i Oslo) var et revyteater med opprinnelig tilholdssted i Restaurant Cecils gamle kjellerlokaler på hjørnet av Stortingsgata 8 og Rosenkrantz gate (Oslo). Teatret hadde også forestillinger ved Chat noir.[1]
Revyteateret ble startet av revyforfattergruppen "Norsk Pygmelion" bestående av Harald Tusberg, Harald Heide-Steen jr, Rolv Wesenlund og Bengt Calmeyer, der flere hadde arbeidet sammen i gjennom tv-produksjonen "Kunden har alltid rett". [2][3] Utgangspunktet var at gruppen i 1965 hadde skrevet revyen «Jeg Elsker Deg, Jeg Elsker Deg, Jeg Elsker Deg» for Leif Juster ved Edderkoppen, men forestillingen ble ikke antatt.[4]
Etter bruddet med Edderkoppen valgte tekstgruppen å starte et eget revyteater for å sette opp revyen. De inngikk samarbeid med Olav Thon om leie av hans lokaler på hjørnet av Stortingsgata 8 og Rosenkrantz gate, også kalt «Cecilhjørnet» som ble totalskadet i brann 1986. Gårdeier Olav Thon lot det gjenoppstå i 1990 som Cecil Hotel.
Den første oppsetningen hadde bakmennene Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr i sentrale roller på scenen, og Karin Krog, Elsa Lystad og Svein Byhring ble hentet inn for å gjøre ensemblet komplett. Elsa Lystads ektemann Arpad Szemes var inspisient. Sigurd Jansen og Alfred Janson var alternerende pianister, og maleren Willi Nordrå var scenograf.
Mottakelsen dagen etter premiere var blandet, men stykkets improviserende grunnform har i ettertid blitt karakterisert som nydannende.[5]
Etter revyen var det dans, men det ble forbudt etter premieren den 26. oktober 1965, grunnet at Arbeidsdirektoratet avkrevde førti prosent av inntektene.
...Jeg synes absolutt vi bør kunne hjelpe dem som har lansert denne nye teaterformen
Rolf Stranger, 30. oktober 1965.[6]
Da leiekontrakten med Cecil Hotel utløp hentet Einar Schanke forestillingen til å spille videre på Chat noir, og neste Lysthusetrevy ble også satt opp på Chat noir. Forestilling nummer to, «Ja, lystelig det er i nord», ble spilt med det samme ensemblet, bortsett fra Karin Krog som gikk tilbake til jazzen, og inn kom Trulte Heide Steen.[7][8]
Dette ble Lystads gjennombrudd, og hun gikk så til Chat Noir, mens Heide-Steen jr. og Wesenlund i 1968 besøkte Göteborg, der de viste forestillingen for produsenten Bo Hermansson.
Harald Heide Steen jr., Rolv Wesenlund og Bo Hermansson reetablert Lysthuset senere som A/S Lysthuset[9] Det nyopprettede selskapet satt blant annet opp revyen "Hjertelig tilstede" på Chat noir med Rolv Wesenlund, Harald Heide-Steen Jr og Kristi Sparboe i 1970, og var co-produsent for filmen Den siste Fleksnes. [10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Lysthuset». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 3. januar 2024.
- ^ «Unge forfattere starter ny revyscene i Oslo». Aftenposten. 05.10.1965. s. 1. ««Lysthuset» blir navnet pa en ny revyscene som i disse dager etableres i Oslo. Bak den nye revyen står et interessentskap "Norsk Pygmelion", - revyforfattergruppen Harald Helde Steen jr, Harald Tusberg, Bengt Calmeyer og Rolv Wesenlund. Som kjent oppstod det for noen tid siden brudd mellom den gruppe og Edderkoppen Teater. Siden dette har forfatterkollegiet mottatt flere tilbud om oppsetting av en høstrevy og resultatet blir nu en revyscene i «Hit Carverns» lokaler | Stortingsgaten. Gruppen opplyser at de vil satse på et ungt ensemble og minimale oppsetningsomkostninger. Nærmere opplysninger vil bli gitt på en pressekonferanse ikveld.»
- ^ Calmeyer, Bengt (24. august 2013). «Fra Rolv Wesenlunds vidunderlige reise». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 13. april 2017. «stedet tok vi kontakt med den da kommende eiendomskonge Olav Thon, som hadde den gamle, sterkt forfalne danserestauranten Cecil i Stortingsgata ledig. Han skulle bare ha 25 prosent av brutto billettsalg, og det syntes vi var rimelig. For Rolv kunne ikke noe om bedriftsøkonomi, og jeg kunne ikke noe om bedriftsøkonomi, men det kunne Thon. Så etter fantastiske avisanmeldelser og noen uker med så godt som fulle hus (billettpris kr 13,-), stirret vi inn i en konkurs for Lysthuset. For spilte vi inn 1.000 kroner en kveld, så gikk 250 til Thon, mens vi av de resterende 750 betalte annonser, billettdamer, dørvakter, brannmann, vaskedamer. Det var kanskje en hundrings igjen til fordeling mellom de fem på scenen (i tillegg til Rolv og Harald H-S, Svein Byhring, Elsa Lystad, Karin Krog og de to alternerende pianistene Sigurd Jansen og Alfred Janson). Forfatterne fikk ikke et rødt øre. Verst var det for Rolv som i pur optimisme hadde sagt opp jobben for å ofre seg for scenekunsten. Ikke rart at han måtte slå til da vår gode venn Einar Schanke ville ha neste Lysthusrevy på Chat Noir - ikke mer brutto, ikke mer Thon og Cecil.»
- ^ «Jeg Elsker Deg, Jeg Elsker Deg, Jeg Elsker Deg». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 3. januar 2024.
- ^ Leif Borthen (27.10.1965). «Ikke bare lyst for Lysthuset». VG.
- ^ «Staten forlanger 40 % av lysthuset. Danseforbud i Restaurant Cecil. Det skal ikke være altfor moro å bo i Norge». VG. 30. oktober 1965.
- ^ Lystad, Elsa (1986). Hva er det med meg. no#: Aschehoug. s. 138–145. ISBN 8203153607.
- ^ «Ja, lystelig det er i nord!». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 3. januar 2024.
- ^ Tore Johannessen (6.1.1973). «NRK har kjøpt manuskriptene, men Wesenlund & Co eier Marve». VG.
- ^ "Hjertelig tilstede". [Oslo]: Chat Noir. 1970.