Lydisolasjon

Bakgrunn

Det menneskelige øre kan oppfatte lyd i frekvensområdet 20–20000 Hz. Den største følsomhet ligger i området 1000–6000 Hz og avtar mot lavere og høyere frekvenser. Evnen til å høre høye toner avtar med alderen, så barn hører høye toner som voksne kanskje ikke oppfatter, eller de hører høyfrekvent støy bedre enn voksne.

Momenter viktige for god lydisolering

Disse momentene sies å være viktige for å oppnå lydisolasjon (dvs: transmisjonstap):

1. Masse - veggens tyngde alene avgjør i all vesentlig transmisjonstapet. 3 lag gips er bedre enn 1 osv.
2. Lufttetthet - helt avgjørende at det er 100% tett.
3. Flere separate konstruksjoner "lag på lag" øker effekten mye. Demping mellom konstruksjonene hjelper også noe.

Måletall og begreper for støydemping

• Luftlydsisolasjon. NS 8175 beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger ved reduksjonstallet Rw.
  • Rw uten korreksjonsfaktor brukes når støyen er mellomfrekvent, for eksempel i vanlig støyutsatte omgivelser som fra tale, musikk, radio og TV, landeveis- og tungtrafikk. Rw + C brukes ved mellom- eller høyfrekvent støy. Det brukes også ved jernbane- eller landeveistrafikk med høy hastighet eller jetfly på kort avstand. Måletallet Rw + Ctr anvendes når støyen er lavfrekvent, for eksempel bytrafikk med innslag av tung trafikk, propellfly, discomusikk med kraftig bass, eller fra fabrikker med mye lav- og mellomfrekvent støy. Om lydkilden er svært lav- eller høyfrekvent, kan C og Ctr bestemmes fra et større frekvensområde; 50 – 5000 Hz.
• Trinnlydnivå: NS 8175 beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger ved tallet Ln,w.
• Absorpsjonsklasse: absorpsjonsklasse, A, B osv., er en klassifisering av lydabsorbenter på grunnlag av målt  absorpsjonsfaktor. Klassen for en aktuell absorbent framkommer ved at oktavverdiene fra  250 Hz til og med 4 000 Hz for absorpsjonsfaktoren beregnes ut fra 1/3-oktavverdiene,  og avrundes etter trinn på 0,05. Frekvens er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar  seg i løpet av en enhetstid. For å beregne frekvens, setter man et fast tidsintervall, teller  antall ganger en hendelse inntreffer og dividerer på tidsintervallets lengde.
• Koinsidens, koinsidens­frekvensen: Det gjelder fra lavfrekvent lyd opp til koinsidens­frekvensen (der den ytre lydens form overensstemmer med glassets egensvingning). Her blir effekten den motsatte. Ettersom tykkere glass er stivere, forringes støydempingen betydelig ved koinsidens. Når en plate påvirkes av lyd, dannes vibrasjoner i platen. Ved en viss frekvens oppstår en tilpasning mellom lyden i luften og vibrasjonene i platen. Ved denne såkalte koinsidensfrekvensen er bølgelengden fra luftlyden lik bølgelengden i platen. Vi får en svekket lydisolasjon ved frekvenser med koinsidens, og størst svekkelse fås ved den laveste frekvensen som har koinsidens, kalt grensefrekvensen.  Jo lettere og stivere en plate er - eller jo tykkere platen er - desto lavere er grensefrekvensen.
• Opplevd lydisolasjon, eksempler på opplevd lydisolasjon for normale rom ved ulike lydklasser for skillekonstruksjonene. Lydopplevelsen i mottakerrommet også er avhengig av rommets størrelse og etterklangstid. Tabellen ble tatt fra Gyproc Håndbok

R'w for bygningsdel	Vanlig kontor	Normal samtale	Høyrøstet samtale	Skrik	Tv, Radio, Stereo (middelsstyrke)	Diskotek
25 dB
30 dB	HØRES	HØRES
35 dB
40 dB	KAN HØRES	KAN HØRES	HØRES
44 dB			KAN HØRES	HØRES
48 dB					HØRES
52 dB				KAN HØRES
56 dB					KAN HØRES
60 dB	FORSTYRRER IKKE	OPPFATTES IKKE	OPPFATTES IKKE	HØRES IKKE	HØRES IKKE	HØRES

Materialer

Bygg

Disse materialene av Enøk er nevnt å ha gode lydisolerende egenskaper i bygg:

Materiale	Beskrivelse	λ (W / mK)
Cellulosefiber	Rett anvendt har cellulosefiber en høy tetthet som hindrer konveksjon (bevegelse i luften) inne i isolasjonen. Cellulosefiber er relativt tung, noe som betyr at lydisolasjonen er bra. I vertikale strukturer (vegger) blåses materialet inn under trykk, slik at hulrom fylles ut effektivt og at sammensynking unngås. I horisontale strukturer (bjelkelag) blåses materialet på plass uten trykk.	0,038 - 0,043
Lettklinker (Leca-kuler)	Lettklinker-blokker har relativt god trykkfasthet, lydisolerende evne og varmelagringskapasitet. Den tåler fuktighet, men vil slippe fuktighet i gjennom. Lettklinker-blokker brukes til kjellervegger og grunnmur, ute- og innendørs vegger.	0,079 - 0,12
Linfiber	Materialet er naturlig motstandsdyktig mot skadedyr, råte og mugg, og antennes ikke så lett. Det er hygroskopisk og har gode egenskaper med hensyn til fuktbufring, opp til 25% av egenvekten.  God lydisolerende evne.	0,038 - 0,040
Saueull	Saueull er brukt som varmeisolasjon i bygninger og sterkt komprimerte ullmatter brukes som trinnlydisolasjon. Saueull er også brukt som rørisolasjon fordi det tåler høye temperaturer.	0,0385 - 0,045
Slagg og aske	Granulert masovnslagg (fra jernverk) er porøse biter av smelteovnsslagg og ble tidligere brukt til å fylle bjelkelag mot trinnlyd og som termisk isolasjon.	0,10 - 0,08
Trefiber	Fiberplater blir også brukt som isolasjon mot trinnlyd og som lydabsorbenter.	uike
Treull-sement	Platene er tunge og er derfor lydisolerende, de blir ofte brukt som undertak i klasserom og idrettshaller. De er motstandsdyktige mot fuktighet, fuktbufrende, lydabsorberende, trykkfaste, brannsikre og har en høy pH som hemmer vekst av muggsopp.	0,07 - 0,15
Aerogel, Isokalk	Helt diffusjonsåpen, og slipper vanndamp igjennom. vannavstøtende. Lyddempende, ikke brennbar og kan får i et stort utvalg overflater og strukturer. Kan males med silikatmaling eller kalkmaling.	0,028

Ulike materialers lydisolerende egenskaper etter Rw verdi

Materiale	Beksrivelse	Rw verdi	W/mK	vekt m^2
Gipsplater	Gipsplater har små materialbevegelser ved varierende fukt- og temperaturforhold, som reduserer risikoen for lydlekkasjer pga. rissdannelser.