Hopp til innhold

Luftboks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inne i luftboksen til en Alfa Romeo Montreal
Motorsykkelluftboks på en V-2-motor.

En luftboks er et tomt kammer på innløpet til de fleste forbrenningsmotorer. Den samler opp luft utenfra og mater dette til inntaksslangene som går videre til hver sylinder.

Eldre motorer trakk luften direkte fra omgivelsene inn til hver enkelt forgasser. Moderne motorer derimot, trekker i stedet luft inn i en luftboks, som er koblet med individuelle slanger til hver forgasser eller direkte til inntaksportene i drivstoffinjiserte motorer og unngår dermed en ekstra inntaksmanifold. [1]

Luftboksen gjør det mulig for bruk av ett luftfilter, noe som leder til redusert kompleksitet.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Siden 1990-tallet har motordesignere også forsøkt å utnytte egenskapene til oscillerende drivstoff for å forbedre ytelsen.

Mange høyytelsesmotorsykler får luftkassen matet fra trakter foran på sykkelen, hvor økt trykk tvinger mer luft inn i inntaket og dermed forbedrer kraften.

For det andre, utnytter designere en egenskap ved lufthulrom kjent som Helmholtz-resonans. Strømmen gjennom luftboksen er optimal ved resonansfrekvensen, som avhenger av luftboksens volum og innløpsarealet og lengden på snorkelen. Resonansen velges typisk til å være på en middels hastighet der dreiemomentet ellers synker, forårsaket av ventiltidsoverlapping . [2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Greg Banish: Engine Management: Advance Tuning; Cartech Inc; ISBN 1932494421
  2. ^ Resonant airboxes: Theory and Applications, Mark Lawrence, requested February 5, 2016