Louis de Valois, duc d’Orléans
| Louis de Valois, duc d’Orléans | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 13. mars 1372[1] Paris | ||
| Død | 23. nov. 1407[1] (35 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Valentine Visconti (1389–)[2][3] | ||
| Partner(e) | Mariette d'Enghien Gérarde Cassinel | ||
| Far | Karl V av Frankrike[2] | ||
| Mor | Johanna av Bourbon[2] | ||
| Søsken | Catherine av Valois, grevinne av Montpensier Karl VI av Frankrike[2] | ||
| Barn | Charles Ier d'Orléans[2] John, Count of Angoulême[2] Marguerite, Countess of Vertus Jean de Dunois Philip | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Louis de Valois, duc d'Orléans (født 13. mars 1372, død 23. november 1407 i Paris), sønn av dronning Johanna av Bourbon og kong Karl V av Frankrike, var en i kroppslig og åndelig forstand rikt begavet mann.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Louis de Valois hadde i unge leveår et tett forhold til sin vel tre år eldre bror, Karl VI, som var blitt Frankrikes konge som 26-åring. Louis var intelligent og relativt vel utdannet og trivdes i rollen som mesén, da han begunstiget for eksempel dikteren Eustache Deschamps. Men fremfor alt var han ærgjerrig og elsket å omgi og utfolde seg i prakt.
Regent[rediger | rediger kilde]
Louis ble forordnet ved dronning Isabellas gunst i 1404 av sin bror til regent, idet denne var av sykdom ikke stand til å styre selv på grunn av et forvirret sinn. (Karl led muligens av schizofreni, porfyri eller en bipolar lidelse.)
Louis de Valois påla folket trykkende skatter, som ble sløst bort på luksus, og oppvakte derved stor misnøye.
I spissen for de misnøyde stilte seg hans nevø, hertug Johan den uredde av Burgund, hvis ekteskapelige ære han skal ha krenket, og denne lot knivmyrde Louis i Paris på åpen gate. Louis ble angrepet mens han skulle bestige sin hest av femten maskerte kriminelle anført av Raoulet d'Anquetonville, en av hertugen av Burgunds tjenere.[4] Regentens ubevæpnede tjenere og ledsagere var ute av stand til å beskytte ham - en pasje gjorde sitt beste og ble selv dødelig såret.[5] En annen ble livstruende såret.[6]
Johan den uredde ble ikke straffet for dette, men styrket ved drapet sin stilling ved hoffet.
I sitt ekteskap med Valentina Visconti av Milano hadde Ludvig fem sønner og tre døtre. Av disse gjorde seg fremst sønnen Karl bemerket. Utenfor ekteskapet hadde han sønnen Dunois, den beryktede «bastarden av Orleans».
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10315.htm#i103141, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Theis, Laurent. Histoire du Moyen Âge Français, Perrin 1992, s. 326-327
- ^ Popular history of France, to the death of Louis xiv .p.194
- ^ The History of France: From the Final Partition of the Empire of ..., Volume 1 .p.280
Kilder[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Orléans (Valois-Orléans), 1. Ludvig i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
