Liao He
Liao He (kinesisk: 遼河, pinyin: Liáo hé, Wade-Giles: Liao Ho; «Liaoelven») er den største elven i det sørlige Mandsjuria i Kina, og er 1 345 km lang. Både provinsen Liaoning og Liaodonghalvøya har sine navn fra elva.
Liao He har to større sideelver:
- Laoha He som begynner i sørøstre Indre Mongolia med utspring i fylket Pingquan i provinsen Hebei, og med sideelvene
- Dongliao He som kommer østenfra fra fjellene i det sentrale Liaodong og Jilin, med sine kilder i fylket Dongliao i Jilin.
Laoha He og Dongliao He møtes i fylket Changtu i Liaoning, nær der Liaoning, Jilin og Indre Mongolia grenser mot hverandre. Derfra heter den samlede elven for Liao He og renner sørover til Bohaibukten. På sin vei sørover mottar den sideelvene Hun He og Taizi He, som begge flyter ned fra fjellkjeden Qianshan.
En rekke storbyer ligger ved Hun He; de største er provinshovedstaden Shenyang og Fushun. Anshan ligger lenger sør og Yingkou nær munningen.
Liao He har et nedlagsområde på over 232 000 kvadratkilometer, men det tømmer bare om lag 500 kubikkmeter vann i sekundet ut i havet. Det er ca. 5% av vannmassen i f.eks Perleelven i Sør-Kina.
Likesom Huang He fører Liao He med seg en svært stor mengde sedimentmasse fordi den mange steder renner gjennom områder med pulveraktig løss. I 1958 endret den sitt løp, noe den har gjort mange ganger i løpet av kjent historie.
Effekten av vannkraftverk i elva er beskjeden grunnet den moderate vannmengden. Reguleringen av vassdraget benyttes først og fremst for å hindre flom og siltdannelse, for irrigiasjon og vannforsyning. De største demningene er: Hongshan-demningen (Indre Mongolia), Qinghe-demningen, Chaihe-demningen, Dahuofang-demningen, Guangyinge-demningen, Canwo-demningen, og Tanghe-demningen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Cihai. Shanghai cishu chubanshe, Shanghai 2002, ISBN 7-5326-0839-5