Leverikteinfeksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Leverikte infeksjon (Fasciolosis) er en sykdom som kan angripe flere arter. Denne artikkelen konsentrerer seg om infeksjon hos sau, der den fører til tap av sauer og tap av slaktevekt og ullproduksjon for sauer som overlever.[1][2]

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Størst smittefare om høsten og på kyst og lavlandsbygdene. Symptom opptrer gjerne ikke før utpå vinteren.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Fasciola hepatica

I Norge forårsakes denne av to typer ikter, den store leverikten Fasciola hepatica og den vesle leverikten. Begge finnes i gallegangene i leveren hos sau og andre dyr. Den fører ofte til at leveren blir kassert i kjøttkontrollen. Den store leverikten, kjent som common liver fluke og sheep liver fluke på engelsk, har fasong som en flyndre, og har derfor fått tilnavnet leverflyndre. Den er ca. 3 cm lang og 1,5 cm brei. Den kjønnsmodne parasitten produserer store mengder egg som kommer ut med avføringen og spres på sumpet, våtlendt beite. En «sump-snegle» med sneglehus er mellomvert før sauen blir smittet av å spise gress med larver på. Sneglen lever i gjørme langs kanten av grøfter og små bekker og dammer. Iktelarvene skilles ut fra sneglen og slår seg ned på gresstrå som står delvis under vann.

Den vesle leverikten (Dicrocoelium dendri- ticum) fører sjeldnere til sykdom men kan likevel gi vantrivsel i flokken og kassering av leveren. Denne ikten har både snegle og maur som mellomvert og finnes helst på tørre beiter. Mot denne ikten er det lite man kan gjøre og det er trolig ikke økonomisk lønnsomt å behandle dyr for denne ikten alene.

Symptom[rediger | rediger kilde]

Ved sterke angrep vises vantrivsel, anemi, avmagring, 'vasshåka' dvs hevelse mellom kjevegreinene. I alvorlige tilfeller kan dyrene krepere, da spesielt høydrektige dyr i dårlig hold. Dyrene kan også vise tegn til å vere blodfattige, eller mangle tydelige sykdomstegn utenom dårlig tilvekst.

Symptomene på leverikteinfeksjon kan ellers forstås utfra mengden ikter sauen har fått Hos sau kan symptomene deles i fire typer:[3][4]

  • Akutt Type I: Sauen har fått i seg meir enn 5000 ikter. Sauen dør brått uten forutgående tegn. Ascites, blødninger i magen, blekhet og gulsott kan observeres.
  • Akutt Type II: Mellom 1000 og 5000 ikter. Sauen dør men kan vise ascites og blekhet.
  • Subakutt: 800-1000 ikter, sauen lider av vekttap, er utmattet og blodfattig og kan dø.
  • Kronisk: 200-800 ikter. Kan utvikle ascites og ødem, bli mager og etterhvert få såkalt bottle jaw som er ein hard hevevelse under kjeven.

I blodprøver vil anemi, hypoalbuminemia og eosinophilia observeres.[4] Forhøyet aktivitet kan observeres for leverenzymene glutamate dehydrogenase (GLDH), gamma-glutamyl transferase (GGT), og lactate dehydrogenase (LDH) i subakutt og kronisk leverikteinfeksjon 12-15 uker etter infeksjon.[5][6]

Infeksjon med den store leverikten kan forårsake overfølsomhet for lys, gjennom mekanismer som kan ligne på hvordan leverskader i forbindelse med alveld forårsaker overfølsomhet for lys. En tysk undersøkelse fant at leverikteinfeksjon kunne forklare 80% av tilfellene med lysoverfølsomhet hos kveg.[7]

En britisk studie viser at en leverikteinfeksjon kan skjule en samtidig infeksjon med Mycobacterium bovis, en bakterie som forårsaker tuberkulose hos storfe og gris. Leverikten får de hvite blodlegemene i dyret til å produsere mindre antistoff. Fordi antistoffer i blodet brukes til å diagnostisere tuberkulose, gjør leverikten at tuberkulosen ikke blir oppdaget. Forskere anslår at så mye som en tredel av tuberkulosetilfellene blant undersøkte storfe i England og Wales unngår å bli oppdaget på denne måten. Dette bidrar til å forklare gjentatte utbrudd av sykdommen i området, tross forsøk på å utrydde tuberkulosen[8][9].

Behandling[rediger | rediger kilde]

Der den store leverikten er et problem må dyrene behandles to ganger i tiden november-januar. Et middel er Valbazen,[10] som ikke må brukes i paringstiden.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

God drenering av beiter vil holde iktene borte. Dammer og sumper må tappes ut eller gjerdes inn. Kjerrfluer, som holder seg nær dammer, har blitt foreslått som et biologisk kontrollmiddel, uten at det er gjort kjente forsøk på dette.

Følgesykdommer[rediger | rediger kilde]

Black disease er en av flere Klostridieinfeksjoner hos sau. Denne sykdommen settes i sammenheng med infeksjon av Fasciola hepatica.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sinclair, K.B., 1962. Observations on the clinical pathology of ovine fascioliasis. Brit. Vet. J. 118, 37–53.
  2. ^ Roseby, F.B. 1970. The effect of fasciolosis on the wool production of merino sheep. Aust. Vet. J. 46, 361–365.
  3. ^ Dubinský, P., 1993. Trematódy a trematodózy. In: Jurášek, V., Dubinský, P. a kolektív, Veterinárna parazitológia. Príroda a.s., Bratislava, 158–187. (in Slovakian)
  4. ^ a b Behm, C.A., Sangster, N.C., 1999. Pathology, pathophysiology and clinical aspects. In: Dalton, J.P. (Ed.), Fasciolosis. CAB International Publishing, Wallingford, pp. 185–224.
  5. ^ Anderson, P.H., Matthews, J.G., Berrett, S., Brush, P.J., Patterson, D.S., 1981. Changes in plasma enzyme activities and other blood components in response to acute and chronic liver damage in cattle. Res Vet Sci. 31, 1-4.
  6. ^ Sykes, A.R., Coop, A.R., Robinson, M.G., 1980. Chronic subclinical ovine fascioliasis: plasma glutamate dehydrogenase, gamma glutamyl transpeptidase and aspartate aminotransferase activities and their significance as diagnostic aids. Res. Vet. Sci. 28, 71–78.
  7. ^ Fotosensibilitet hos husdyr – [1]
  8. ^ "Fasciola hepatica is associated with the failure to detect bovine tuberculosis in dairy cattle" Jen Claridge, Peter Diggle, Catherine M. McCann,Grace Mulcahy, Rob Flynn, Jim McNair, Sam Strain, Michael Welsh, Matthew Baylis, Diana J.L. Williams1,Nature Communications Volume:3,Article number:853 doi:10.1038/ncomms1840
  9. ^ http://www.forskning.no/kortnytt/322580
  10. ^ Saueboka, s245