Le Zèbre
| Le Zebre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Private | ||
| Bransje | Bilfabrikk | ||
| Etablert | 1907 | ||
| Opphørt | 15. mai 1931 | ||
| Eier(e) | Émile Akar | ||
| Hovedkontor | Suresnes, Paris, | ||
| Land | Frankrike | ||
| Produkt(er) | Le Zèbre biler | ||
| Nøkkelpersoner | Jules Salomon, president | ||
| Daglig leder | Jules Salomon | ||
| Nettsted | www.lezebre.eu | ||
Le Zèbre var et fransk bilmerke. Merkets biler ble bygget mellom 1909 og 1931 i Puteaux, Seine. Selskapet ble grunnlagt av Jules Salomon sammen med Georges Richard og Jacques Bizet, sønn av komponisten Georges Bizet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Julius Salomon, en ung mann nylig utdannet ved «École de commerce et d'industrie» i Bordeaux, begynte sin karriere hos Brødrene Rouart som var motorprodusenter. Han flyttet senere til Georges Richard hvor han møtte Jacques Bizet, som hadde midler til å støtte et nytt bilmerke og en ambisjon om å sette spor efter seg i historien. De to vennene bestemte seg for å ikke selv gi navn til merket, men i stedet å kalle den "Le Zèbre" (Sebraen), som opprinnelig var et kallenavn gitt til en kontorist hos deres tidligere arbeidsgiver.
I 1909 utviklet Salomon sin første bil, en 630cc ensylindret bil med to-trinns girkasse, som ble betegnet som Type A. Denne designen viste seg å være svært økonomisk å produsere, og solgte for 3000 franc, som var 1000 F mindre enn konkurrentene. Akselavstanden var 180 cm. Type A ble godt mottatt av publikum, og tiltrakk seg investeringer fra to innflytelsesrike forretningsmenn, Emile Akar og Joseph Lamy, noe som muliggjorde en flytting og utvidelse av fabrikken. Joseph Lamy overtok funksjonen som kommersiell direktør. Suksessen til Type A ble ytterligere sikret av Baudry de Saunier, datidens største franske biljournalist, som gjentatte ganger berømmet bilens dyder.
I 1912 annonserte Le Zèbre sin andre modell, Type B. Mer imponerende var det en firesylindret fireseters bil, vurdert til 10CV, som var skattemyndighetens klassifikasjon av motorstyrken. Den solgte for 6000 F, noe som utgjorde en annen økonomisk tour de force for denne tiden. Type B ble tett fulgt av Type C, også en firesylindret, men denne gangen 785cc med tre gir, kun tilgjengelig som to-seters torpedokropp. Alle tre modellene ble produsert fra selskapets nye fabrikk i Suresnes. Le Zèbre ble kjent for sin unike blanding av robusthet, pålitelighet og lave driftskostnader.
Ved utbruddet av første verdenskrig viste de spesielt lette Le Zèbre-bilene seg å være et kjøretøy for bruk hvor som helst og de ble derfor valgt ut for bruk som forbindelseskjøretøy av hæren. Fra 1915 la krigsdepartementet inn en bestilling på 40 biler per måned og forsyning av ulike militære deler. Disse kontraktene tillot selskapet å beholde flertallet av sine ansatte og unngå militær rekvisisjon, i motsetning til de fleste andre franske bilfabrikker.
I 1917 gikk de to grunnleggerne fra hverandre. Jules Salomon forlot selskapet og møtte André Citroën, daværende generaldirektør på Mors og var sentral i utviklingen av de første Citroen-bilene. Le Zèbres eierstruktur ble revidert, med Jacques Bizet som sa opp sin ledende stilling, selv om han beholdt en kommersiell eierandel i selskapet.
Fra 1918 ble den nye Type D markedsført. Den hadde en firesylindret motor på 998cc og fire-trinns girkasse, og ble vurdert til 8CV. Den var tilgjengelig i 3-seters torpedo- eller 4-seters sedanversjoner. Salgsprisen på 10 200 F forble veldig rimelig. André Morel, tidligere testpilot hos Berliet, ble utnevnt til salgssjef for hele Sør-Frankrike.
I 1921 trakk Edmond Moyet (sjefingeniør), Emile Akar og Joseph Lamy seg ut av selskapet for å opprette det rivaliserende selskapet Amilcar. Le Zèbre slet med å takle tapet av disse nøkkelpersonellet og deres tilhørende kapital, samt en god del av deres kommersielle nettverk som Lamy og Akar var i stand til å lokke bort til sitt nye prosjekt.
Med Le Zèbre-merkets tap av nøkkelpersonell, dukket den originale Type A opp igjen, levert med Type C-chassis og et litt modifisert karosseri. I begynnelsen av 1923 dukket bare type A og D opp i katalogen, supplert, på slutten av året, av Type E, en sportsversjon av Type D. Førkrigstidens Type C dukket også opp igjen, uten reelle forbedringer, bortsett fra et revidert og forbedret karosseri.
Det var først på slutten av 1924 at et mye mer seriøst prosjekt så dagens lys, i form av Type Z. En bil som ble designet av den engelske ingeniøren Harry Ricardo, kjent i bilverdenen for sine studier om forbrenning, systemer og de mange tilhørende patentene han hadde. Le Zèbre-Riccardo-samarbeidet ble ønsket hjertelig velkommen av fagpressen, som håpet at Suresnes-selskapet skal klare å komme seg ut av stagnasjonsperioden. Fra 1925 til 1930 var det den eneste bilen som ble markedsført av Le Zèbre. Til slutt ble likevel bare 550 Type Z-er bygget, og i lys av denne nye fiaskoen og den økonomiske nedgangen efter det amerikanske børskrakket, stengte selskapet permanent i 1931.
Til sammen produserte Le Zèbre 9.500 biler mellom 1909 og 1931, hvorav rundt 250 eksemplarer finnes i dag.
Kjente bevarte eksemplarer[rediger | rediger kilde]
To unike og kjørbare eksemplar finnes i Norge. Den ene ble i sin tid, i 1913, kjøpt av skuespilleren Erling Drangsholt og er fremdeles i familiens eie. Den andre eies av Anders J. Huuse, styreformann og grunnlegger av Hunderfossen Familiepark AS. Huuse kjøpte sin Le Zébre type C 1914-modell i 1988. Dette eksemplaret er nyrestaurert av familieparkens tekniske avdeling, og står utstilt et sted i parken.