Lars Tolumnius
| Lars Tolumnius | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. århundre f.Kr. | ||
| Død | 437 f.Kr. Fidenae | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Veii | ||
Lars Tolumnius (Etruskisk: Larth Tulumnes)[1], død 437 f.Kr., var konge i den etruskiske bystaten Veii ca. 16 km nordvest for Roma. Han er mest kjent for å ha vært den som gikk til krig mot den framvoksende romerske republikken, en krig etruskerne tapte.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Lite er kjent om Tolumnius bortsett fra hans kamp mot romerne. Han tilhørte etter all sannsynlighet aristokratiet i Veii, og familienavnet er gjenfunnet som inskripsjoner på votivgaver (offergaver til gudene).[2] Han entret historien da den romerske kolonien Fidenae, midtveis mellom Veii og Roma, gjorde opprør mot romerne og allierte seg med Veii. Romerne sendte en delegasjon på fire (Tullus Cloelius, Gaius Fulcinius, Spurius Antius, og Lucius Roscius) til Fidenae for å utbe seg en forklaring, men delegatene ble drept, tilsynelatende på kong Tolumnius’ ordre.[3][4] Historikeren Titus Livius (59 f.Kr.-17 e.Kr.) forteller en historie om at drapene på delegasjonen var et resultat av at Tolumius var opptatt med terningspill da utsendingene fra Fidenae spurte om de skulle drepe romerne. Tolumnius skal ha kastet et heldig terningkast og utbrøt: Fantastisk!, noe som ble tolket som en drapsordre. Titus Livius selv har liten tro på denne historien. Delegasjonen fra Fidenae og deres ærend var absolutt for viktig til at kongen skulle la seg distrahere av spill. Titus Livius går langt i å antyde at drapene på romerne var et bevisst trekk fra Tolumnius for å skape et avgjørende og uopprettelig brudd mellom Roma og Fidenae.[5]
Krigen mot Roma[rediger | rediger kilde]
De romerske senatorene ble naturligvis rasende og erklærte krig mot Veii. Året etter, i 437 f.Kr., dro en romersk hær under ledelse av Lucius Sergius mot Tolumnius. Romerne seiret i slaget, men de hadde så store tap at senatet valgte å sette inn diktatoren Mamercus Aemilius Mamercinus for å møte trusselen fra Tolumnius’ styrker.[6] Etruskerne hadde også fått forsterkninger til sin hær, og det kom til et slag det resultatet lenge var uvisst. Militærtribunen Aulus Cornelius Cossus klarte å velte Tolumnius av hesten og drepe ham, og dermed flyktet det etruskiske kavaleriet.[7][8]
Diktatoren Mamercus kunne vende tilbake til Roma i triumf, men den største æren fikk Cossus med sine spolia opima (våpen som er tatt fra motstanderens kommanderende general i kamp og donert til Jupiter-templet).
Romerne gikk senere, i 406 f.Kr., til krig mot Veii. Krigen varte i ti år og endte med romernes endelige seier i 396 f.Kr. Ettersom Veii var en av etruskernes viktigste byer bidro nederlaget til å framskynde etruskernes fall. De hadde også mistet sin innflytelse på havet etter at de hadde støttet Athens felttog mot Siracusa i 418 f.Kr., et felttog som endte i totalt nederlag. Lars Tolumnius var den siste av etruskernes konger som man kjenner til.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Titus Livius: Ab Urbe Condita
- Oxford Classical Dictionary (1970)
- C. J. Smith: The Roman Clan: The Gens from Ancient Ideology to Modern Anthropology, Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-85692-8, ff
- Bernard Mineo: A Companion to Livy, ISBN 978-1-118-33897-1, pp. 322 ff
- Gabriël C. L. M. Bakkum, The Latin Dialect of the Ager Faliscus: 150 Years of Scholarship, Amsterdam University Press (2009), ISBN 978-90-5629-562-2, pp. 38 ff