Langt hist opp i nord

«Langt hist opp i nord» er et skillingstrykk Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Prøysen forteller at skillingsvisa er fra en handskrevet visesamling, og forfatteren skulle være en mann fra Eresfjord i Romsdal, ved navn Anton Hagbø. Denne mannen emigrerte etterhvert til Amerika.

Teksten

1.Langt hist opp i nord der hvor klippene stor
rager høyt over speilblanke sjø,
mellom bakker og strand og de rislende vann
der er fosser som aldri kan dø.

2.Der hvor longe og sei, sel og brisling og skrei
lever sammen i skummende hav.
Der hvor bølgen så svær slynges langt over skjær,
og den knuses mot klippen i kav.

3.Der hvor dagen så lang høres fuglenes sang,
der hvor rypen den klukker og ler,
der hvor evighetsbre sammenføyet av sne
kleder bakken om sommeren der.

4.Der som barn jeg en gang nedad bakkene sprang
og den tid kan ei glemmes så snart.
Sett hjem, om enn fort, var det inderlig godt
der jeg synes at allting var rart.

5.Jeg kan huske jeg sprang hele dagen så lang,
efter sauen på fjellene om.
Som et rovjaget dyr over bakker og myr
med en mave som oftest var tom.

6.Stundom satt jeg og gråt var så ynkelig våt,
tørret trillende tårer på kinn.
Og når aftenen kom var det ofte min lønn
at få skjellsord og slag på mitt kinn.

7.Jeg skal ei sige mer skjønt jeg føler begjær
det er gjemt, men blitt aldri forglemt.
Det kan hende en gang hvis jeg lever så langt
at det hele skal komme på prent.

8.O ulykkelige barn som er født ut i skam
du får prøve hva andre ei vet,
du på dørstokken må alltid redebon stå
og får være i første geledd.

9.Jeg oppvokste, ble mann dro til fremmede land,
og på hinsides kloden jeg bor,
jeg vil hilse deg blott di som kjenner meg godt
kanskje aldri vi treffes på jord.

Kilder

• De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1974