Læsebog i Modersmaalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Læsebog i Modersmaalet (uformelt også «Pauss og Lassen») var et innflytelsesrikt læreverk for folkeskolen, opprinnelig utgitt av Bernhard Cathrinus Pauss og Hartvig Lassen i 1884. Verket etablerte en varig læreboktradisjon for folkeskolen og utkom siden i en lang rekke reviderte utgaver. De tidlige utgavene av Pauss og Lassens lærebok representerte fremfor alt kontinuiteten fra den danske litterære tradisjon og den såkalte «byskoletradisjonen» blant norske lærebøker, i motsetning til Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen, som utkom åtte år senere med et mer patriotisk program som representerte et sterkere brudd med den danske tradisjonen. I Læsebog i Modersmaalet får vi «den siste store parade av dansk litteratur i barneskolens lesebøker, samtidig som vi skimter konturene av den norske litterære gullalder».[1]

Verket ble senere utgitt i reviderte utgaver av Pauss og Andreas Martin Corneliussen og etter Pauss' død av Corneliussen og Olaf Ellefsen. Pauss og Lassens utgave kom i forholdsvis høye opplag, men ble mest brukt i byskolene og dominerte i Christiania og Trondhjem, mens Nordahl Rolfsens bok senere dominerte på landet. Den omarbeidede utgaven ved Corneliussen og Ellefsen tok sikte på å ta opp konkurransen med Rolfsen for å bli breddeverket i norsk skole. Etter at Steenske forlag overtok rettighetene til verket gav forlaget i perioden 1921–26 Mathilde Munch og Sven Svensen i oppdrag å revidere verket. Den reviderte utgaven ble utgitt under tittelen Hjemme og ute (senere Heime og ute), som i løpet av få år ble leseboken for rundt halvparten av norske skolebarn. Flere senere lærebøker står i tradisjonen etter Pauss og Lassen.

Det var den reviderte læreboken av Pauss og Corneliussen som gjorde bl.a. novellen Ittno' knussel av Barbra Ring kjent.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sverre Sletvold, Norske lesebøker 1777–1969, Trondheim, Universitetsforlaget, 1971, passim

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sletvold 1971 s. 123