Kvikksølvminne

Kvikksølvminnet eller kvikksølvrør var et tidlig lagringsmedium, brukt i de tidligste digitale datamaskinene. Kvikksølvminnet ble oppfunnet i 1946-49 av John Presper Eckert og John William Mauchly for EDVAC, som var ferdig 1949, etterfølgeren til ENIAC. Minnet var mer pålitelig enn sine samtidige williamsminnet og trommelminnet, spesielt førstnevnte var kjent for sin upålitelighet. Til gjengjeld var det en god del dyrere og omstendelig i bruk.

Virkemåte

Kvikksølvminnet baserte seg på bruk av to-tallsystemet. Informasjon (lagret som enten 0 eller 1) ble lagret ved hjelp av lydimpulser som ble sendt gjennom et glassrør fylt med kvikksølv. Minneenhetene var både store og tunge. De krevde også konstant strømtilførsel for å bevare informasjonen, som også dagens RAM.
Minnet var veldig populært på begynnelsen av 60-tallet, men var dyrt både i innkjøp og bruk, da det krevde jevn temperatur (eller stadig endring av klokkesyklusen) for å gi pålitelige data. Kvikksølv er dessuten en miljøgift, noe som heller ikke er spesielt heldig. Senere versjoner brukte metalltråd istedenfor de nevnte rørene.

Eksterne lenker

(en) Nærmere om virkemåten
(en) Om ulike tidlige minnetyper Arkivert 19. juli 2006 hos Wayback Machine.
(en) Om EDVAC, utdrag fra «Who invented the Computer?» (A. C. Burks)

Autoritetsdata